Sårbar verden

Når den varslede pandemien bryter løs, vil det ganske raskt vise seg hvor komplisert og sårbar vår verden er.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Og, forhåpentligvis, at rike og moderne land som Norge har et helsevesen som er i stand til å takle en slik pandemi. Alle land har ikke det. Nylig rettet en komité i det britiske Overhuset krass kritikk mot Verdens helseorganisasjon, WHO. Den mente at verden gjør altfor lite for å beskytte seg mot en verdensomspennende influensaepidemi. De britiske politikerne hevdet at en slik pandemi, hvor et virus er i stand til å smitte mellom mennesker, i verste fall kan koste 50 millioner mennesker livet.

Det er mange år siden at WHO varslet at verden var moden for en ny pandemi. Den har latt vente på seg. I stedet herjer en fugleinfluensa i store deler av verden, og den har tatt livet av millioner av kyllinger, høns og ender. Den kan smitte fra fugl til menneske, men det skjer ikke ofte. Hittil i år er 34 mennesker smittet. 26 av dem er døde.

Ekspertene mener at en pandemi trolig vil bryte ut et sted i verden hvor kontakten mellom mennesker og tamme fugler er stor. Ved et utbrudd, hvor menneske smitter menneske, vil eksperter reise til stedet så fort som mulig. For å identifisere viruset og forsøke å hindre at smitten brer seg. Når viruset er kjent, kan en vaksine settes i produksjon. Det kan ta mange måneder før den er på plass. På den tida kan viruset allerede ha spredd seg over hele verden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Britiske forskere har tidligere hevdet at pandemier i framtida truer selve levemåten i svært mange land. Over halvparten av jordas befolkning bor nå i byer. Det betyr at virus kan spre seg meget raskt til veldig mange. Men samtidig, sier andre eksperter, kan hjelpen nå de syke raskt, nettopp fordi så mange bor å tett sammen. Hovedproblemet er kanskje ikke at mennesker bor nær hverandre, men at de er så mye mer avhengig av hverandre enn tidligere. Og at det ikke bare gjelder personer, men også land.

Det er gjort en rekke beregninger over de økonomiske kostnadene av en pandemi. De kan bli enorme. Ulempen er at psykologi ikke kan uttrykkes eksakt med tall. Svært mange vil vegre seg mot å gå ut om en pandemi kommer. Men hva skjer om matskapet blir tomt? Om lovede forsyninger uteblir? Om telefonnettet faller sammen? Om vannet forsvinner fra springen? Det er slike spørsmål som illustrerer hvor kompleks samfunnsmaskineriet er i dag, og hvor lite som skal til før noen hjul stanser helt.

I Norge har vi et lager av medisin som skal brukes til å behandle de som blir syke under en pandemi. Nylig bestilte vi en vaksine som også skal brukes etter at pandemien har nådd landet vårt. Det finnes også vaksiner som kan forebygge, som altså tas før pandemien kommer, men de er foreløpig ikke en del av vår beredskap.

Nøkkelen til all god beredskap, har WHO sagt, er rask og sann informasjon fra myndighetenes side. Det prinsippet bør være utgangspunktet ved alle typer utbrudd, både av influensa og av legionella.