Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Norsk barnevern og menneskerettighetene

«Sårbart barn» holder ikke lenger

Barnevernet kan ikke lenger bruke «sårbart barn» eller «manglende omsorgskompetanse» som begrunnelse for tiltak, uten konkrete bevis.

EMD-STORM MOT NORGE: Saken til Trude ble tatt til behandling i Menneskerettsdomstolen i desember 2015. Siden er ytterligere 39 norske barnevernssaker satt under lupen i Strasbourg. Video: Siv Johanne Seglem og Asle Hansen Vis mer

Det går fram av et informasjonsskriv fra Barne- og familiedepartementet (BFD), datert 10. juni, sendt til alle landets kommuner og fylkesmennsembeter.

Bakgrunnen for de nye retningslinjene er flere barnevernsdommer mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) og Norges høyesteretts påfølgende behandling av barnevernssaker i storkammer.

Departementet understreker at det er ikke lenger vil være tilstrekkelig for barnevernet å begrunne tvangstiltak for eksempel i «barnets sårbarhet».

«Det bør i stedet konkret beskrives hva sårbarheten dreier seg om og hvorfor det gjør det nødvendig med særlige tiltak. Et annet eksempel er at det bør beskrives hva foreldrenes manglende omsorgsevner består i, og ikke bare vise til at foreldrene «mangler omsorgskompetanse» eller lignende, uten nærmere forklaring», heter det.

Menneskerettsbrudd

Dagbladet har gjennom flere år satt fokus norsk barnevern og menneskerettighetene.

Allerede i 2016 skrev Dagbladet at norsk samværspraksis etter omsorgsovertakelse, hvor foreldre og barn bare får se hverandre 2-6 ganger i løpet av et år, trolig er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

Gjennom flere dommer mot Norge i 2019 og 2020 har Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) slått fast at en så restriktiv samværspraksis, brukt som en nasjonal standard, bryter med menneskerettighetene.

Omsorgsovertakelse skal i utgangspunktet være midlertidig, og staten er pliktig til å jobbe for familiegjenforening, der det er mulig ut fra et barnets beste-hensyn. Få eller ingen samvær bryter ned tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette er bare gangbart i tilfeller hvor foreldre har vist seg «særlig uskikket».

På bakgrunn av de sterke signalene fra Strasbourg, satte Høyesterett tidligere i år storkammer og fastslo at det er behov for endringer i norsk barnevernpraksis.

«Rettslig bindende»

I informasjonsskrivet til alle landets kommuner beskriver BFD utførlig hvordan barnevernet må innrette seg etter alle føringer som er kommet fra EMD og Høyesterett.

«Det er viktig at barneverntjenesten er kjent med hva Høyesterett og EMD har uttalt om hvilke krav retten til familieliv i EMK artikkel 8 (Den europeiske menneskerettskonvenson, journ. anm.) stiller til saksbehandlingen av barnevernssaker», heter det.

Og det er ikke juridisk rom for unnasluntring:

«Føringene fra Høyesterett er rettslig bindende og skal følges opp i barneverntjenestens virksomhet.»

Flere barnevernsadvokater Dagbladet har snakket med er svært tilfreds med innholdet i departementets skriv, og sier de allerede har begynt å bruke det aktivt i konkrete barnevernssaker.

Motstrid

Advokat Geir Kjell Andersland har bakgrunn som fylkesnemndsleder gennom mange år og er tidligere regiondirektør i Bufetat.

Han understreker viktigheten av EMD-dommene mot norsk barnevern og Høyesteretts oppfølgende avgjørelser fra mars, og viser til den store betydningen de får for barnevernets praksis og saksbehandling.

- Dette er nå ytterligere fulgt opp i informasjonsskriv fra Barne- og familiedepartementet til alle landets kommuner og fylkesmenn, påpeker Andersland.

Barnerettseksperten mener det ferske skrivet står i motstrid til hva norske myndigheter har uttalt offentlig om dommene fra Strasbourg.

Norge har bestemt seg for å anke til EMDs storkammer de to siste barnevernsdommene mot Norge som falt i mars i år.

Barneminister Kjell Ingolf Ropstad har begrunnet dette overfor Aftenposten med at Norge ser et behov for en tydeliggjøring fra EMDs side når det gjelder barnets beste.

I Norges tilsvar til Strasbourg i barnevernssaker som ble tatt til behandling i EMD i fjor sommer, sier Norge seg uenig i EMD-dommene som er avsagt og nærmest krever omkamp, omtalt i Dagbladet 3. februar 2020.

- Underlig

Norge mener Menneskerettsdomstolen, gjennom sine avgjørelser, «nedgraderer barnets beste» og «fremmer rettighetene til forsømmende foreldre».

Videre gjør Norge det klart overfor Strasbourg at dette er «en utvikling som Den europeiske menneskerettighetsdomstol ikke bør være assosiert med».

- Med de nye retningslinjene fra departementet, kommer de tidligere tendensene til motstand mot å akseptere dommene fra EMD unektelig i et noe underlig lys, sier Andersland.

I en e-post til Dagbladet skriver Barne- og familiedepartementet at «regjeringen mener at EMD i storkammerdommen Strand Lobben fra 2019 gir viktige retningslinjer for saksbehandlingen i barnevernet».

Derfor har barnevernsektoren mottatt informasjon om læringspunkter fra «storkammerdommen og andre dommer fra EMD».

- Ikke tilstrekkelig hensyn

Departementet viser videre til at EMDs storkammerdom, i barnemora Trudes betente tvangsadopsjonssak, understreker at «det må foretas en avveining av hensynet til barnets selvstendige interesser på den ene siden og hensynet til å ivaretakelsen av foreldrenes og barnets familiebånd på den andre, men slik at barnets interesser alltid må gå foran hvis det er påkrevet».

«Regjeringen støtter de generelle prinsipper for denne balansen slik de fremkommer i denne dommen», skriver BFD.

Departementet forklarer regjeringens anker over de to siste barnevernsdommene mot Norge i Strasbourg med at EMD i disse to dommene «synes å gi uttrykk for å ikke ta tilstrekkelig hensyn til barnas selvstendige behov for beskyttelse».

«Vi mener at EMD bør gi prinsippet om barnets beste tilstrekkelig gjennomslag, i tråd med barnekonvensjonen og norsk rett. Vi ber derfor EMDs storkammer om å bekrefte at prinsippene for avveiingen mellom hensynet til barn og foreldre, som ble fastslått i storkammerdommen fra 2019, fortsatt gjelder», skriver BFD.

Kritiserer Høyesterett

Andersland mener det er tankevekkende at Høyesterett i storkammer uttaler at det ikke var intensjonen at et samværsomfang på 3-6 samvær i året skulle være en nasjonal standard.

- Det var jo Høyestrett selv som fastslo dette samværsomfanget i en dom fra 2012, og for alle domstoler og praktikere i feltet har dette omfanget nettopp blitt oppfattet som en standard, sier Andersland.

Han mener det er bra at Høyesterett nå sender nye signaler.

- Men det måtte altså sju fellelser av Norge i EMD til for at Høyesterett skulle uttale at den åtte år gamle dommen likevel ikke var ment å være førende for fastsettelse av samvær i saker om omsorgsovertakelser, sier Andersland.

I et skriftlig svar til Dagbladet kommenterer ikke Høyesterett kritikken fra Andersland direkte.

- I storkammerdom i mars, uttaler Høyesterett at avgjørelsen fra 2012 nok har «blitt oppfattet som en slags standardnormering. Det er derfor grunn til å understreke at den ikke kan forstås slik. Hvor omfattende samværet skal være, må fastsettes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak». Utover dette, kan vi ikke kommentere avgjørelsene, sier direktør Bente Kraugerud i Norges høyesterett.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!