Sårbart demokrati

Utenriksminister Anna Lindh ble i går stukket ned i et kjøpesenter i Stockholm. Attentatet viser hvor sårbare de nordiske demokratiene er.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ATTENTATET

mot utenriksminister Anna Lindh har sendt sjokkbølger gjennom hele det svenske samfunnet. Vi så det på fjernsynet. Den urokkelige regjeringssjefen, som uten å blunke har slåss i økende motgang for svensk medlemskap i den europeiske valutaunionen, satt med tårer i øynene og grøtete stemme. Bjørnen i nordisk politikk var med ett blitt så sårbar som våre nordiske samfunn er det. - Dette er også et angrep på vårt åpne samfunn, sa statsministeren og kunngjorde at alle ja-sidas arrangementer foran søndagens euroavstemning inntil videre er avlyst. Persson reagerte åpent med bestyrtelse og sinne over knivoverfallet på hans mest betrodde regjeringsmedlem og mest sannsynlige etterfølger. Situasjonen var fortsatt alvorlig og ingen kunne da spå utenriksministerens skjebne ut fra den korte meddelelsen om at situasjonen var kritisk, men ikke direkte livstruende.

ANNA LINDH

er Sveriges kanskje mest kjente kvinnelige politiker og var inne i sitt livs viktigste kamp for svensk ØMU-medlemskap, da hun ble slått i gulvet og knivstukket. Dramatikken kan på kort sikt komme til å styrke ja-siden i Sverige. Det er bare tre dager igjen til folkeavstemningen, og uansett motiver vil et dramatisk overfall på et så framtredende regjeringsmedlem føre til økt sympati for regjeringen som helhet. Det er selvfølgelig vanskelig å spå om en generell medfølelse vil gi seg utslag også i politisk støtte, men når et overfall oppfattes som et angrep på det politiske systemet, vil det ofte skape et behov for samhold med nettopp dem som blir rammet.

FOR ATTENTATET

er, uansett gjerningsmannens motiver eller psykiske tilstand, et alvorlig angrep på det åpne svenske demokratiet. Det er et attentat på vår nordiske politiske livsstil, der statsministrer og statsråder har kunnet omgås vanlige mennesker uten sperringer og store politioppbud. Anna Lindh hadde bare tatt en kjapp tur innom en dameavdeling i kjøpesenteret NK i Stockholm sentrum og hadde ingen sikkerhetsvakter med da hun ble overfalt. Mangelen på sikkerhetsvakter kommer trolig til å få etterspill, men det er det psykologiske etterspillet som på lengre sikt virkelig kan få konsekvenser. Attentatet på kjøpesenteret NK kan gjenskape de politiske og mentale traumene det svenske samfunnet gjennomlevde etter mordet på statsminister Olof Palme i februar 1986. Anne Lindh er ikke død, men overfallet på en forsvarsløs kvinnelig politiker i en opphetet politisk situasjon, kan utløse den samme følelsen av fortvilelse og avmakt.

DET ER SNART 18 ÅR

siden mordet på Palme, men blomstene i Sveavägen er i høyeste grad levende i det svenske folkets bevissthet. Sverige mistet uskylden med revolverskuddene 28. februar 1986. Svenskene ble fratatt en politisk leder av internasjonalt format, men det største tapet var trolig tilliten til selve rettssamfunnet. Det svenske rettsvesenet har aldri klart å framskaffe fellende bevis mot den som avfyrte skuddene, og jakten på Olof Palmes morder endte opp i rettsfarser og utallige konspirasjonsteorier. Det var liksom ingen som kunne tro at landets fremste internasjonale politiker var drept av andre enn terrorister på et internasjonalt plan. Det tok år før svenskene kunne se andre muligheter, og ennå kaster Palme-saken skygge over det svenske samfunnet. Derfor er også faren til stede for at attentatet mot Anna Lindh kan få mer vidtgående konsekvenser enn strengere sikkerhetstiltak rundt svenske toppolitikere. Hvis ikke overfallsmannen raskt blir anholdt og saken oppklart, kan tilliten til rettsstaten igjen bli svekket.

DET ER NETTOPP TILLITEN

som er angrepet av knivmannen i Stockholm. De nordiske demokratiene har klart å bevare åpenhet og en gjensidig tillit mellom folk og folkevalgte. Åpenhet og tillit på tvers av politiske oppfatninger ble ikke borte med Palme-saken. Overfallet i Stockholm viser bare hvor vanskelig balansegangen er, og hvor sårbart et åpent demokrati alltid vil være.