Sårbeint ut fra villmarka

NEW YORK (Dagbladet): Odd Arne Skaldebø (51) fra Tingvoll ved Kristiansund «forsvant» på fottur i Alaska, men dukket lørdag opp. Våt og sårbeint, men i god behold.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det var en del grizzlybjørn der ja, men de gjorde ikke meg noe. De bare trakk seg unna. Den nærmeste var 30 meter borte, forteller Odd Arne Skaldebø (51) fra Tingvoll ved Kristiansund.

Støvlene var for dårlige, og terrenget for vanskelig.

En ni dager lang leteaksjon etter ham ble avblåst uten resultat dagen før. Skaldebø forteller til Dagbladet at søsteren hans ble glad da hun fikk tak i ham på telefonen.

- Nei, det var et utrolig tungt terreng å gå i. Bollemyr, vil jeg kalle det. Jeg sank nedi gjørma hele tiden. Slik var det de to første ukene og jeg klarte ikke å gå mer enn et par kilometer om dagen enda jeg gikk i åtte timer, forteller vestlendingen som ble sluppet ned i ødemarka ved Wrench lake den 18 august. Da han kom fram til folk i Koyukuk på lørdag, hadde han vært borte i akkurat to måneder. Arbeidsgiveren, Sperry-Sun i Stavanger, meldte oljegeologen savnet da de ikke hadde hørt noe fram ham den 25. september.

Dårlige støvler

Men Odd Arne Skaldebø har ikke fått nok av villmarka i Alaska. Tvert imot. Han skal tilbake hit neste år, men da med bedre utstyr.

- Jeg kjøpte noen svenske militærstøvler. De var greie nok de første to ukene, men holdt ikke for en så lang tur. Jeg fikk voldsomme gnagsår, forteller Skaldebø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han slapp opp for mat i slutten av september, og klarte ikke å skyte fugl med sin 44. kaliber Magnum-pistol.

- Jeg hadde trengt ei hagle. Da ville det ikke vært noe problem med mat, sier han som levde på frosne nyper han fant i skogen. Da han kom ned til ei villmarkshytte to dagsmarsjer fra folk, var han sårbeint, utslitt, utsultet og tjue kilo lettere enn da han startet.

- Jeg hadde ikke hatt mat på to uker og ville vært i livsfare hvis jeg ikke hadde funnet hytta, sier han.

Der fant noe eggepulver og annen pulvermat, og hvilte seg i sju dager for å få beina i orden igjen.

Men temperaturen falt brått, og elvene frøs igjen.

- Dermed kunne jeg heller ikke fiske. Jeg fikk ikke fisk på isen, sier han.

På det siste strekket gikk han gjennom isen to ganger.

- Siste gang sto jeg i til livet i tjue minusgrader, men da hadde jeg bare to kilometer igjen til Koyukuk, og presset på fram til folk.

- Villmarka i Alaska er ekstrem. Jeg gikk i to måneder uten å se noe tegn til folk. Det har jeg ikke opplevde andre steder, sier han som har vært fotturist på fem kontinenter.