STRID: Det er strid om det planlagte minnesmerke etter Utøya-tragedien. Elling Kleppe er en av de nærmeste naboene til det foreslåtte minnesmerke på odden ved Sørbråten, som ses til høyre i dette bildet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
STRID: Det er strid om det planlagte minnesmerke etter Utøya-tragedien. Elling Kleppe er en av de nærmeste naboene til det foreslåtte minnesmerke på odden ved Sørbråten, som ses til høyre i dette bildet. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Sårene som ikke gror langs Utstranda

Minnesmerket etter 22. juli skal hedre drepte, pårørende og frivillige, men før første spadetak er tatt, har «det kunstneriske såret» skapt sinne, frustrasjon, sorg og et kommunestyre som måtte gi opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HOLE (Dagbladet): - Jeg er for å etablere et minnemonument. Jeg skjønner at de pårørende vil ha det, og skjønner at det er ønske om et nasjonalt sted. Men jeg er mot at det skal lages som en turistattraksjon, sier Elling Klepp til Dagbladet.

Han går ut mot odden på Sørbråten i Hole kommune, like ved Utøya. Odden skal etter planen kuttes over og i 2016 stå ferdig som det nasjonale minnemonunentet «Memory Wound» etter 22. juli. Det er ment å skulle hedre de drepte, de overlevende, hjelpemannskaper og frivillige. Nå er det stille på odden. Det knaser i porøs stein når Klepp går utover. Ingenting vitner om grusomhetene som skjedde på øya i vannet utenfor, sommeren 2011. Men i lokalsamfunnet ulmer det. 

- Må få slippe - Min første tanke var at det så flott ut, sier Sjur Tandberg (H), varaordfører i Hole kommunen. 

- Men så begynte jeg å snakke med de som bor der. Og det fikk meg til å endre syn. Jeg mener de må få slippe det. Monumentet er ment som et sår i landskapet, og naboene oppfatter det som et sår de vil måtte se dag etter dag. Det er ikke så mange som vil se minnestedet fra stuevinduet sitt. Men det er mange som går eller kjører forbi her hver dag, sier Tandberg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han har måttet steppe inn som fungerende ordfører, etter at ordfører Per Berger (H) sykemeldte seg etter trusler og sjikane. Hvor truslene kom fra eller hva som var bakgrunnen, har ikke kommet fram. 

- Det har til tider vært en umenneskelig oppgave å være ordfører i Hole etter 22. juli 2011. Han har måttet tåle direkte trusler mot både seg og familien. Jeg tror de som bor her skjønner at han måtte kaste inn håndkledet for en periode. Men han vil være fit for fight når han kommer tilbake neste uke, sier varaordfører Tandberg.

Kastet kortene Etter blant annet ampre folkemøter, underskriftskampanjer og høylytte protester fra Utstranda vel, endte flertallet i kommunestyret i Hole med å gå mot den statlige planen. Bare Arbeiderpartiet og SV stemte for. Kommunen kastet kortene, og reguleringssaken ble ikke lagt ut på høring. Dermed havnet den på bordet til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H), som en statlig reguleringsplan.

I mai i år flyttet velforeningen den provisoriske minnesteinen, hvor det var lagt ned utallige blomster, hilsener, bamser og brev, fra gamleveien ved Tyrifjorden, og opp til et platå nedenfor en rasteplass ved E16, hvor det er utsikt mot Utøya. Kommunen og velforeningen mener et nasjonalt minnested kan legges dit.

- Det kan bli en fantastisk utsikt derfra. Fra den siden ser Utøya ut som et hjerte, som det har vært snakket en del om. Det vil også være helt uproblematisk med parkering, og det er ingen som vil bo rett i nærheten, sier Tandberg. 

- Forsvinnende Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene liker ikke det alternative forslaget.

- Da rammene for minnestedet og utformingen ble lagt, var en av forutsetningene nærheten til vannet. Oppe ved E16 er nærheten til vannet forsvinnende liten, sier styreleder Trond Blattmann.

Enkelte pårørende har tatt til orde for å stoppe det planlagte minnesmerket, men flertallet i støttegruppa er for den statlige planen.  

VARAORDFØRER: Varaordfører Sjur Tandberg (H) støtter lokalmiljøet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
VARAORDFØRER: Varaordfører Sjur Tandberg (H) støtter lokalmiljøet. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Det skal være et minnested for hele nasjonen. Ikke bare for de etterlatte eller de som bor i i Hole kommune, sier Blattmann, som støtter lokalbefolkningens rett til å protestere. 

- Det er ingen som ønsker å være stygge med lokalbefolkningen eller kommunen. Det er kjempetrist at det har blitt slik. Men vi har ikke lagt opp til denne situasjonen, sier Blattmann. 

- Jeg opplever at mange synes utformingen er det store problemet. All kunst vekker debatt. Her har vi fått et sterkt og tydelig kunstverk, som forteller om det forferdelige som skjedde der 22. juli. Dette er en hendelse vi verken kan eller skal glemme, sier Blattmann. 

Han synes debatten har tatt en trist retning. 

- Det ser nesten ut som om krangelen handler om hvem som har mest sorg, og hvem som har det mest vanskelig. Det er trist.

Vil ikke krangle Jørn-Inge Andreassen Frøshaug, som i sommer ble valgt til ny leder i Hole Arbeiderparti, sier han ikke har ønsket å bidra til krangling.

- Det har vært litt debatt i avisa med blant annet velforeningen. Av hensyn til de etterlatte og pårørende vil jeg egentlig ikke fortsette. Vi ønsker ingen splittelse i kommunen. Det har vært et fint samhold etter det som skjedde 22. juli, og det er ingen som tjener på krangling, sier Frøshaug til Dagbladet.

AP-lederen sier han har opplevd det som en ryddig og demokratisk prosess, men sier han respekterer at andre har et annet syn på det. 

- Jeg synes forslaget som ligger på bordet er den beste løsningen. Det er et fint og rolig sted, og en gjennomtenkt plan, sier Frøshaug.

LEI: Naboene viser med all tydelighet at de ikke ønsker noen "terror-turisme". Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
LEI: Naboene viser med all tydelighet at de ikke ønsker noen "terror-turisme". Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

- Hva synes du om det alternativet forslaget?

- Hole Arbeiderparti har ikke tatt stilling til det. Rent personlig synes jeg ikke det er noe særlig. Det ligger rett ved europaveien, og er langt dårligere enn Sørbråten-løsningen, sier Frøshaug.

Noen blir skadelidende Det var det siste stedet de levde. Og stedet hvor naboer trakk kalde ungdommer opp av vannet. At det har blitt krangling om minnesmerket, er ikke så rart, ifølge krisepsykolog Atle Dyregrov.

- Det en spesiell situasjon, hvor mange er emosjonelt involvert og føler seg berørt på ulike måter. Det gjør at det går varmt hos mange, at følelsene kommer lett i kok og det blir vanskelig å lytte til andre, sier Dyregrov.

Han sier at konflikt er noe vi kan forvente, i kriser hvor det er så mye sorg.

- Men det gjør det jo ikke noe mindre vondt for de som er oppi det. Jeg tror vi skal ta mer hensyn til de som er direkte berørt, enn de som nok vil tilpasse seg. Vi blir vant til våre omgivelser. Så jeg tror ikke de som drar forbi stedet, vil få nye sår fordi de ser det hver dag. Monumentet blir en del av omgivelsene, sier Dyregrov.

Psykologen sier noen vil komme skadelidende ut av dette, uansett. Spørsmålet er bare hvem man skal ta mest hensyn til. Og det er det de må avgjøre.

Sanner vil ikke svare Jan Tore Sanner ønsker ikke å svare på Dagbladets spørsmål i saken, men viser til pressemeldingen departementet sendte ut i midten av september. Han slo der fast at det er viktig for regjeringen å få på plass et nasjonalt minnesmerke. Samtidig varslet han at han ville gå i dialog med kommunen. I april i år fikk han overlevert 1000 motstandsunderskrifter fra lokalbefolkningen. Da møtte han også naboer og pårørende.

- Vi har problemer nok til daglig bare med å se Utøya, sa Jørn Øverby, nabo og en av de frivillige som deltok i redningsaksjonen 22. juli, til Dagbladet den gang.

I tida før møtet hadde enkelte motstandere kalt forslaget «voldtekt av naturen» og en «retraumatisering av dem som var uskyldige vitner til tragedien 22. juli».

UTSIKT: Velforeningen synes minnesmerke skal ligge i dette området, nedenfor en rasteplass ved E16. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
UTSIKT: Velforeningen synes minnesmerke skal ligge i dette området, nedenfor en rasteplass ved E16. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Fungerende ordfører Tandberg er usikker på om statsråd Sanner vil kunne endre på planene. 

- Jeg har stor forståelse for at det kan være vanskelig for den sittende regjeringen å gå mot Arbeiderpartiet, AUF og støtteforeningen i denne saken. Men jeg håper det kan være mulig å finne en løsning som kan fungere både for de berørte, partiene og lokalbefolkningen.

Utøya viktigst for AUF AUF-leder Eskil Pedersen sier det er viktig for dem det kommer et nasjonalt minnested, men at det viktigste for AUF nå er gjenreisningen av Utøya.

- Vi synes utformingen som juryen har pekt ut er både sterk og verdig. Men fordi det er mange misforståelser ute og går vil jeg understreke at det er regjeringen, ikke AUF, som har avgjort sted og prosess. AUF har ikke hatt sterke synspunkter i den ene eller andre retningen rundt disse temaene, sier Pedersen, som sier det er naturlig at minnesteder etter nasjonale katastrofer vekker debatt.

Varaordfører Tandberg håper hele saken kan utsettes.

- Det må være bedre at vi bruker litt mer tid og finner en løsning alle parter kan leve med, enn at det skal tvinges gjennom før en tidsfrist. Jeg synes de som bor her, og som virkelig gjorde en stor innsats 22. juli, burde forskånes for dette. Saken fortjener ikke at vi krangler. Det er veldig trist at det har blitt sånn.  Men når de som bor her så innstendig ber om å få slippe dette, mener jeg de må lyttes til, sier Tandberg.

«Terrorturisme» Elling Klepp, kona hans og sønnen bor ved siden av det som er planlagt som parkeringsplass for minnestedet. Klepp frykter storstilt «terrorturisme».

- De har anslått at det vil komme 5000 personer hit i året. Det vil fort bli 200-300 hver eneste helg i høysesongen. Utøya drar i seg selv nok av det vi kaller terrorturister. I hele sommer har det stoppet turistbusser, og folk har gått inn i hager for å se og ta bilder, sier Klepp.

- Jeg håper Sanner i fellesskap med alle involverte parter kan finne frem til en annen løsning enn Sørbråten, som både nasjonen og lokalbefolkningen er fornøyd med. Jeg mener folk må få velge om de vil oppsøke minnestedet selv, og ikke tvinges til å se det hver dag.

Klepp sier han vurderer å flytte hvis planene blir gjennomført.

- Først må vi se om det blir noe av. Så må vi se hvordan det løses. Vi har hatt planer om å bygge ut litt, men alt det er lagt på is nå.

GJENREISER: I disse dager kjøres det ut pukk med MS Thorbjørn, som skal brukes til utbedring av veiene på øya. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
GJENREISER: I disse dager kjøres det ut pukk med MS Thorbjørn, som skal brukes til utbedring av veiene på øya. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer