«Satans kavaleri»

President Khatami truer med å gå av, og hans forgjenger Rafsanjani beskylder landets studenter for å være Satans utsendinger. Det hardner til i Iran.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DA DEN ISLAMSKE revolusjonen ble gjennomført i Iran i 1979, var det landets studenter som la grunnlaget. 18 år seinere gikk studentene i bresjen for å få valgt reformpolitikeren Mohammad Khatami til president. Nå står Irans studenter igjen på barrikadene, men nå har de verken tro på konservative eller moderate prester. De vil ha virkelige reformer.

De siste par ukenes studenturo har sin bakgrunn i dødsdommen mot historikeren Hashem Aghajari. I august holdt Aghajari en tale der han krevde reformer innen landets prestestyre, blant annet at enhver generasjon måtte kunne tolke islam på sin måte. Den stakkars professoren i historie ble kalt frafallen og hykler før de konservative dommerne sa sitt og dømte ham til døden. Etter noen dagers studentdemonstrasjoner ba Irans konservative åndelige leder ayatolla Ali Khamenei om at dødsdommen måtte revurderes. Det stanset ikke studentene. De ga seg først før helga da det ble innført demonstrasjonsforbud. Men de lover å komme tilbake.

STUDENTENES DEMONSTRASJONER forløp fredelig, bortsett fra ved et par anledninger da de religiøse myndighetene mobiliserte sin islamske basij-milits. Basij besto opprinnelig av frivillige ungdommer til krigen mot Irak på 80-tallet, men har de seinere åra fungert som presteskapets angivere og moralpoliti. Søndag demonstrerte mellom ti og femten tusen basij-medlemmer utenfor USAs ambassade i Teheran til minne om Irak-krigen.

«Hyklere, hyklere, kom dere ut av universitetene!» skrek de konservative demonstrantene og fikk full støtte av Ali Akbar Hashemi Rafsanjani som var president før Khatami og som nå er rådgiver for ayatolla Khamenei. «Satan bruker sitt kavaleri og sine fotsoldater til å utnytte den nåværende situasjonen,» sa Rafsanjani med klar brodd mot studentene. General Seyed Mohammad Hajazi som er øverstkommanderende for basij-militsen, sier han vil beordre fem millioner militsmedlemmer ut i gatene 29. november for å markere «okkupasjonen av Jerusalem».

KAMPEN MELLOM de moderate og de konservative kreftene i Iran har pågått i flere år. Mohammad Khatami har lovt sine velgere reformer begge gangene han er blitt valgt til president, men har stort sett blitt stanset av de konservative. Ett skritt fram er gjerne blitt fulgt av ett skritt tilbake når det gjelder reformer. Aviser er blitt stengt, men har gjenoppstått under nye navn. Journalister er blitt arrestert, sist det skjedde var da det ble offentliggjort en meningsmåling som viste at mer enn 70 prosent av iranerne ønsker en dialog med USA. De tre journalistene som var ansvarlige for meningsmålingen, beskyldes for spionasje. 134 journalister har undertegnet et opprop der de omtaler sine tre kolleger som politiske fanger.

Det er det 12 mann sterke Vokterrådet som har bukta og begge endene i Iran. Dette rådet kan fritt vurdere enhver lov som vedtas i nasjonalforsamlingen og omgjøre parlamentarikernes vedtak, om de mener det tjener islams sak. Og slik blir det ofte. I høst har president Khatami fått nasjonalforsamlingen med på et vedtak der Vokterrådets makt blir innskrenket. Men det er «vokterne» selv som skal ta stilling til den vedtatte loven. De fleste tror ikke på noe demokratisk mirakel i denne saken heller.

TO TREDJEDELER av Irans befolkning er under 30 år. Selv om basij fremdeles har stor makt, er et flertall av iransk ungdom luta lei Irans prestestyre, med mangel på demokrati og økonomiske nedgangstider. Og ikke minst studentene ønsker forandring.

- Reformpolitikken er død. Vi tror ikke lenger at systemet kan forandres innenfra, sier Akbar Atri, en 28 år gammel studentleder. Studentene omtales nå som Irans «tredje styrke». Foreløpig har de innstilt demonstrasjonene sine, men de diskuterer hva de skal gjøre videre. Uansett akter de å følge en ikkevoldslinje.

Khatami truer med å gå av som president hvis de konservative fortsetter å motarbeide ham. En rekke regjeringsmedlemmer kan også komme til å trekke seg. Så spørs det hva motstandernes trekk blir. Det er slett ikke sikkert maktkampen i Iran blir avgjort ved hjelp av ikkevoldelige midler.