Satirens kraft

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Amerikansk politisk satire er etter min mening helt nødvendig for å forstå valgkampen i USA. De fleste nordmenn har de seinere år blitt kjent med David Letterman og Jon Stewart. Vi nikker gjenkjennende til navn som Tina Fey fra «Saturday Night Live» og Comedy Centrals Stephen Colbert, mens Chris Rocks «Kill the Messenger» på HBO er mindre utbredt. Nå har et nytt show fra Comedy Central nettopp hatt premiere. Det er, ifølge nettstedet Salon.com, et afroamerikansk svar på «The Daily show» og heter «Chocolate News». Navnet vi muligens vil føye til i rekka av skarpskodde satirikere er David Alan Grier.

Fra den ravende selvopptatte Colbert til den eksentriske Letterman og den lattermilde Stewart får jeg innblikk i en kultur som er langt frekkere enn det meste innenfor norsk satire.

Dessuten er talkshowene gode eksempler på at ytringsfriheten lever i beste velgående i landet mange ynder å kalle de forenklede stater.

Akkurat som mannen jeg glemte å nevne i rekka av frekke humorister, Bill Maher. Han kaller USA for idiotlandet; særlig etter Sarah Palins inntreden på den rikspolitiske arena. Og han blir selvfølgelig hatet av millioner som føler seg truffet. Det gir han blaffen i og provoserer videre. Dessuten kan de som hater ham og andre skarpskodde bare skru på Fox News eller lytte til radioverten Rush Limbaugh for å få trøst. Der er ikke politiske nyanser det mest framtredende.

Undersøkelser fra et par år tilbake viste at et stort antall amerikanere henter sin politiske informasjon hos de morsomme menn og kvinner. Det kan alt skriket og skrålet på nyhetskanalenes politiske debatter takke seg selv for.

Og derfor er det så velsignet at Comedy Central også har sine utskremte i den store flokken som dekker presidentvalget. Det lattervekkende forteller ofte mer om det dype alvoret valget av USAs president er. Og ikke minst om politikkens bevisste avsporinger.