Sats penger på globale fond

Teknologifond og -aksjer har vist en eventyrlig avkastning hittil i år. Det er lett å la seg friste, men husk at risikoen er skyhøy. Derfor er de fleste tjent med å plassere pengene i globale fond.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

IT-feberen rir børsene verden rundt også i det nye årtusenet og fører til rekordrask kursoppgang for enkeltaksjer og fond som investeres i sektoren. På Oslo Børs har flere teknologiselskaper doblet verdien sin på få uker.

Aksjefond som investerer i vekst- og dataselskaper har hatt en avkastning på over 20 prosent på like kort tid.

Det er helt eventyrlig og tilsvarer det du tjener på å ha sparepengene dine på høyrentekonto i tre- fire år.

Skyhøy risiko

Men la deg ikke blende av tallene. Risikoen er nemlig skyhøy i disse fondene og avkastningen svinger enormt fra dag til dag. I går sank kursene på IT-selskapene på Oslo Børs med hele 5 prosent. Derfor bør du aldri satse alle aksjepengene på slike fond og enkeltaksjer.

Bruk dem gjerne som «krydder» i din spareportefølje, men plasser størstedelen av aksjepengene dine i brede, internasjonale fond.

Slike globale fond har blitt svært populære de to siste årene. Den ferske januarstatistikken fra Verdipapirfondenes Forening bekrefter trenden fra de siste to årene: Fond som bare plasseres på Oslo Børs mister kunder og kapital til fordel for globale fond som investeres over hele verden.

Mentalt skifte

- Selv i AMS-måneden desember måtte de ordinære AMS-fondene våre gi tapt for de globale fondene våre når det gjaldt nytegning, sier direktør Jan Penne i DnB Investor.

I 1999 gikk 88 prosent av all nettotegning til slike fond.

- Vi snakker om et betydelig mentalt skifte blant sparerne: I begynnelsen av nittitallet fikk vi en sterk vekst av sparing i aksjefond, men hovedsakelig i norske aksjefond. Nå ser flere og flere fordelen av å spre sparingen også på globale aksjefond. Tidligere følte nok mange at det var skummelt og risikofylt å flytte penger til utlandet sammenliknet med Oslo Børs. Men i virkeligheten er det jo motsatt. Oslo Børs svinger mye mer enn større utenlandske børser, sier Penne.

Spre sparingen

DnB anbefaler sine fondskunder å satse på følgende regioner:

Norge: 40 prosent

USA: 24 prosent

Europa: 18 prosent

Japan: 9 prosent

Norden: 3 prosent

Asia: 3 prosent

Øst-Europa: 3 prosent

For å oppnå denne spredningen er det som regel nok å kjøpe ett fond som plasserer pengene i Norge og ett bredt globalt fond. Eventuelt kan du velge et norsk/internasjonalt fond, det vil si et fond som plasserer om lag 50 prosent i henholdsvis Norge og utlandet. Vi har satt opp noen anbefalinger over slike fond som har hatt bra avkastning målt mot risikoen siste tre år.

Dersom du ønsker å skreddersy fondsplasseringen din, kan du bruke fordelingen som er oppgitt som en pekepinn. De fleste norske banker har de siste to årene begynt å tilby både USA-, Asia- og Europa-fond.

La oss for eksempel si at du ønsker å plassere 100000 kroner. Da kan du sette:

  • 40000 kroner i et norsk fond
  • 25000 i et fond som plasserer pengene i USA
  • 20000 kroner i Europa
  • 10000 i et Asia-fond. Eventuelt kan du ta sjansen på et Internett- eller IT-fond for de siste 10000 kronene.

Enkeltaksjer

Vi har også samlet inn anbefalinger fra fire meklerhus for deg som ønsker å kjøpe enkeltaksjer. Anbefalingene er delt opp i tre ulike risikoklasser, slik at du selv kan komponere ditt eget «fond», avhengig av hvor store sjanser du ønsker å ta. Ønsker du maksimal trygghet, velger du for eksempel bare aksjer med lav risiko.