Satsing i nord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Jens Stoltenberg lanserte i går regjeringens helhetlige strategi for nordområdene. Det er en oppfølging av Soria Moria-plattformen som utpeker nordområdene til regjeringens viktigste strategiske satsingsområde. I sine uttalelser ved lanseringen i går sier utenriksminister Jonas Gahr Støre som har ledet arbeidet med strategien i spissen for et bredt utvalg departementer, at nordområdene i løpet av det siste året er blitt plassert på Europa-kartet.

Det er nå sjelden kart i våre dager forandrer seg mye i løpet av bare ett år, men Støre har rett i at økt norsk aktivitet har rettet ny oppmerksomhet både mot muligheter og problemer i nord. Da statsminister Jens Stoltenberg møtte Russlands president Vladimir Putin i Helsingfors nylig, var presidenten godt orientert om den norske regjeringens satsing på nordområdene.

Norges forhold til Russland står helt sentralt i strategien. Forslagene om en sone, en Pomor-sone, på begge sider av grensene på land, er bare ett eksempel. Det vil ha mange konsekvenser å realisere en økonomisk sone og flere andre av samarbeidsprosjektene som nå ligger i bordet, og noen av konsekvensene vil bli brukt som argumenter mot dem. Vi håper at den politiske vekt som regjeringen nå har lagt bak denne satsingen, i kombinasjon med folk som ser mulighetene før problemene, vil gjøre at flere prosjekter lar seg realisere.

Men satsingen i nord har også lidd et tungt tilbakeslag siden Soria Moria for ett år siden. Da trodde alle at Hydro, Statoil eller helst begge to, ville få andeler i utviklingen av det store gassfeltet Stockman. President Putin kalte Norge en «strategisk partner» da Kjell Magne Bondevik besøkte Moskva.

Slik gikk som kjent ikke. Gazprom utvikler Stockman alene, og den norske regjeringens satsing i nord er satt kraftig tilbake. Det skal mye til for å erstatte den drivkraft som et norsk, direkte engasjement i utvikling av Stockman ville ha vært.

Det er likevel riktig å beholde høye ambisjoner for satsingen i nord. Med de ressursene som er der, både de levende i form av fiskerier og havbruk, og de fossile i form av gass og olje, er dette områder der Norge har store og vitale interesser.