Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Satte fyr på 1500 brev fra kong Olav

Prinsesse Ragnhild skapte stor fortvilelse blant historikere i 2001.

TETT FORHOLD: Prinsesse Ragnhild og hennes far kong Olav hadde et tett forhold, og kommuniserte jevnlig via brev. Det vakte en kraftig offentlig debatt da hun i 2001 sa at alle de private brevene fra ham var destruert. Her er prinsessen avbildet med sin ektemann Erling Lorentzen og sønnen Haakon, etter at de ankom Norge med fly fra Rio i 1955. De ble tatt i mot av daværende kong Haakon og kronprins Olav. Foto: Jan Stage / NTB Scanpix
TETT FORHOLD: Prinsesse Ragnhild og hennes far kong Olav hadde et tett forhold, og kommuniserte jevnlig via brev. Det vakte en kraftig offentlig debatt da hun i 2001 sa at alle de private brevene fra ham var destruert. Her er prinsessen avbildet med sin ektemann Erling Lorentzen og sønnen Haakon, etter at de ankom Norge med fly fra Rio i 1955. De ble tatt i mot av daværende kong Haakon og kronprins Olav. Foto: Jan Stage / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet) Avdøde prinsesse Ragnhild, fru Lorentzen (82), levde et stille og tilbaketrukket liv i Brasil med ektemannen Erling Lorentzen, og var i motsetning til mange medlemmer av kongefamilien sjeldent å se i offentlighetens lys.

• Se prinsesse Ragnhilds liv i bilder.

I 2001 brygget det seg imidlertid opp til kraftig bråk, da Erling Lorentzen sa at hun hadde brent rundt 1500-2000 private brev fra sin far, kong Olav.

Prinsessen hadde et tett og godt forhold til sin far, og kommuniserte jevnlig i 37 år til han døde i 17. januar 1991. Hun mente at kommunikasjonen mellom de to var en privatsak, og sa i et tv-intervju med Tande P. i 2000 at de skulle brennes etter sin død. 

Året etter opplyste ektemannen at brevene, som skal ha blitt oppbevart i en bankboks i Brasil, allerede var blitt brent.

- Det var brev fra en far til en datter, sa ektemannen Erling Lorentzen til VG den gang.

Dette førte til opprør blant fortvilte historikere, biografer og samfunnsvitere, som mente at brevene hadde en viktig, historisk verdi, og måtte bevares for ettertida, om enn i klausulert form.

- En så lang serie med brev over et så langt tidsrom, av kong Olavs personlige hånd og penn. Det må sies å være et tap, sier historieprofessor Hans Fredrik Dahl til NRK.

Kong Olav selv skal ha omtalt de 1500-2000 brevene som «sin lille prat med sin datter én gang i uken», og ga før sin død utrykk for at han ikke ønsket dem offentliggjort.

- Alle brev som ikke er av familiær eller privat karakter er arkivert. Private brev er i utgangspunktet en privatsak, sa Slottets daværende informasjonssjef Wenche Rasch til Dagbladet.

Til Dagbladet uttrykte blant annet nasjonalbibliotekar Bendik Rugaas skuffelse over avgjørelsen om brenne den omfattende korrespondansen.

- Det er opplagt at brevene fra kong Olav, som var med på å forme Norges første århundre som selvstendig nasjon, er interessante for framtida, sa Rugaas.

Dagbladet uttrykte enighet med dette på lederplass, og skrev at store mengder historisk kildemateriale ville forsvinne ved en eventuell destruering.

«Det er derfor synd om de fortsetter sin praksis med å destruere brev og dokumenter av privat karakter. Det er mulig å klausulere dem slik at de ikke kan brukes på en måte som kan stille kongehuset i forlegenhet. Ødeleggelse av materiale som kan kaste lys over historiske hendelser, bør ikke forekomme», skrev Dagbladet.

Hva som skjedde med de brevene prinsesse Ragnhild sendte til sin far er ikke kjent. Slottet sa følgende til VG i 2001: «Såvidt vi har bragt i erfaring har ikke kong Olav etterlatt seg noen brev fra denne korrespondansen».

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media