GRILLES: Eirik Jensen blir i dag hardt presset av Spesialenheten-sjef Jan-Egil Presthus om et påstått overforbruk på 1,6 millioner kroner over ti år. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
GRILLES: Eirik Jensen blir i dag hardt presset av Spesialenheten-sjef Jan-Egil Presthus om et påstått overforbruk på 1,6 millioner kroner over ti år. Foto: Nina Hansen / DagbladetVis mer

Jensen-saken

Satte inn 5000 kroner - reiste 150 meter og satte inn 5000 nye: - Ikke så veldig mystisk

Eirik Jensen grillet om påstått overforbruk og de hyppige kontantinnskuddene.

Spesialenheten mener Eirik Jensen har hatt et stort overforbruk i kontanter og at han fikk disse pengene av Gjermund Cappelen for å ha medvirket til hans hasjsmugling.

Jensen beskriver kontantøkonomien med kremmervirksomhet og at han er god til å spare.

Spesialenhetens etterforskning har avdekket at Jensen mellom 1. januar 2004 og 1. mars 2014 satte inn til sammen 1 383 500 kroner i norske og svenske banker.

- Overforbruk på 1,6 millioner

Enkeltinnskuddene er på alt fra like under 1000 kroner til opp mot 50 000 kroner, og beregningen er basert på langvarige økonomiundersøkelser fra Spesialenheten.

De mener Jensen har hatt et overforbruk på over 1,6 millioner kroner mellom 2004 og 2014 og at dette har kommet fra en ulovlig kilde - nemlig Cappelen.

Jensen hevder han alltid har spart penger og drevet kremmervirksomhet og at han dermed har hatt en betydelig kontantbeholdning tilgjengelig - som han også har satt inn i bank ved behov.

59 000 på fire minutter

I dag ble han imidlertid grillet lenge av Spesialenheten-sjef Jan-Egil Presthus om hvor pengene kom fra og om det spesielle mønsteret den tidligere politioverbetjenten hadde for bankinnskudd.

ANKESAKEN: Reporter Trym Mogen har med seg NRKs krimkommentator Olav Rønneberg, som gir deg siste nytt i Eirik Jensen-saken. Reporter: Trym Mogen. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

Presthus viste for eksempel til store innskudd med bare minutters mellomrom.

30. oktober 2007 klokka 09.18 satte Jensen inn 36 000 i bank på Grønland. Fire minutter etterpå satte han inn 23 000 kroner i den sammen banken. Også i oktober 2011 satte han inn 4000 kroner i en bank i Jessheim, og like etterpå 29 000 kroner.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jensen har også satt inn store beløper på samme dag, men i forskjellige banker.

For eksempel er det 6. oktober 2011 satt inn kroner 9500 på Råholt i Eidsvoll, og kr 10 000 i Elverum, mens det dagen etter er satt inn kr 10 000 på Fenstad i Nes kommune.

3. desember 2012 satte Jensen inn 5000 kroner i DnB på Råholt, og like etter 5000 kroner i Posten på Råholt. De to filialene ligger 150 meter fra hverandre i sentrum av Eidsvoll-tettstedet.

Dagen etterpå har Jensen satt inn 2 500 kroner i bank på Vormsund i Nes kommune.

- Ikke så veldig mystisk

Akkurat dette mønsteret får Spesialenheten-sjefen til å stusse.

- Hvorfor var det bekvemmelig å sette inn penger på to forskjellige steder?

- De ligger jo etter hverandre på veien. Det kan ha noe med at jeg kan ha sjekket lønnskontoen og at jeg hadde 10 000 i kontanter eller en annen sum. Jeg tror ikke det er så veldig mystisk hvis ikke man vil mystifisere det, sier Jensen i retten i dag.

Han har flere ganger forklarte de hyppige innskuddene med «tvangstanker», «rutiner» og «en mekanisme i hodet». Den samme forklaringen opererer han med i dag.

- Det er tvangsmessige greier, og, det er riktig det jeg sier at jeg har levd med trusler i mange år. Det kan være en grunn til at jeg har gjort det.

- En paranoid tanke

- Du sier en mekanisme i hodet?

- Jeg har en del rituelle ting som skyldes kanskje både stress og tjenesten. Dette falt med inn som naturlige forklaringer på tidspunktet og jeg står jo for det. Det er en paranoid tanke kanskje, sier Jensen, og peker på at kriminelle også kan ha vært knyttet til banker.

Spesialenheten mener er en endring i måten Jensen setter inn kontanter på, som de mener starter seinhøsten 2011 og fortsetter i dette mønsteret utover 2012.

De mener Jensen setter inn veldig få innskudd over 5000 kroner i Norge og at han begynner å dele opp innskuddene. Mens i Sverige, hvor han da hadde et småbruk, fortsetter å sette inn store beløp.

Presthus viste i retten til en trendrapport om hvitvasking fra Økokrim i 2011. Der vises det til at det ikke er god nok kontroll ved bank i post og butikk at det ikke er god nok kontroll over hvem som gjennomfører innskuddene. Presthus viser til hvitvaskingsreglene og bankenes egne rutiner ved mistanker om hvitvasking og at når disse kan slå ut.

- Denne måten er i så fall ikke spesielt smart og skjulende, sier Jensen.

- Ikke prøvd å skjule noe

- I stedet for større beløp setter du inn mindre beløp hos mindre profesjonelle aktører, sier Presthus og peker på bank på postkontor og bank i butikk.

- De er ikke skjult disse pengene. Da hadde de ligget på kistebunn. Jeg har ikke tenkt noe sånt. Jeg har ikke prøvd å skjule noen. Det er av bekvemmelighetshensyn når man har brukt automat. Ellers har jeg brukt bank i butikk da, sier Jensen.

LANGER UT: Offensiv Jensen langer ut mot «rigid system». Reporter Trym Mogen og Dagbladets kommentator Martine Aurdal kommer med siste nytt fra Eirik Jensen sin ankesak. Video: Nicolai Delebekk / Dagbladet Vis mer

- Dette er tall, og jeg har ikke annet å støtte meg til enn innsetting av penger. Jeg ser ikke annet enn mitt eget forbruk som begrunnelse. Jeg ser at det er satt inn penger på forskjellige steder, og at det stort sett har sammenheng med hvor jeg befinner meg, forklarer den tidligere politioverbetjenten.

Jensens forsvarerteam har bestridt Spesialenhetens økonomianalyse. De vil seinere i retten legge fram sine analyser som de mener motbeviser overforbruket.

Oslo tingrett konkluderte med at Jensen hadde en omsetning 17 millioner kroner mellom 2004-2014, og med et avvik på 1,6 millioner la ikke retten avgjørende vekt på Spesialenhetens beregner da de dømte ham for korrupsjon.