- GRÅSONE: «(..) det er definitivt en gråsone på hvordan ting skal koordineres», siteres en av fire informanter i sentrale posisjoner i redningsoperasjonen etter helikopter-ulykken ved Turøy utenfor Bergen i fjor. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
- GRÅSONE: «(..) det er definitivt en gråsone på hvordan ting skal koordineres», siteres en av fire informanter i sentrale posisjoner i redningsoperasjonen etter helikopter-ulykken ved Turøy utenfor Bergen i fjor. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Ett år etter Turøy-ulykken har fregattene fortsatt ikke nødnett-tilgang

Savner nødnett på fregattene: - 200 meter ut fra bryggekanten, kan det bli uklart hvem som har ledelsen

Eirik Haugen ved Sjøredningsskolen frykter gråsoner mellom aktører med og uten nødnett i redningsoperasjoner ved land.

- Vi har kalt det for en gråsone. Kommer du 200 meter ut fra bryggekanten, kan det bli uklart hvem som har ledelsen, sier Eirik Haugen, avdelingsleder ved Sjøredningsskolen og bachelorstudent i beredskap og krisehåndtering.

Han mener dette kan gjøre at ressurser ikke finner hverandre under større operasjoner som helikopterulykken ved Turøy 29. april i fjor.

Ett år etter ulykken savner sentrale personer i redningstjenesten fortsatt nødnett på Forsvarets fregatter.

- Selvsagt bør også fregattene ha det, sier redningsleder Stein Solberg ved Hovedredningssentralen til Dagbladet.

«Gråsone»

I en bacheloroppgave ved Høgskolen i Innlandet (INN) har Eirik Haugen sammen med Tom Arild Løvskogen og Synne Elise Røstgård undersøkt redningsaksjonen etter ulykken ved Turøy, hvor 13 døde og ingen overlevde. Haugen uttaler seg i denne saken som bachelorstudent.

Mens politiets lokale redningssentraler leder redningsaksjoner på land, utpeker Hovedredningssentralen en «On-Scene-Coordinator» OSC i aksjoner til sjøs.

Ifølge Eirik S. Haugen oppstår uklarhetene i sonen mellom disse. En av informantene i bachelor-oppgaven hans om Turøy-ulykken sier det samme:

«(..) det er definitivt en gråsone på hvordan ting skal koordineres», siteres vedkommende.

Fire informanter er intervjuet i oppgaven: Innsatsleder politi, overstyrmann på redningsskøyta og skipssjefene på fregatten og kystvaktens fartøy.

MANGLET NØDNETT: Fregatten KNM «Otto Sverdrup» hadde ikke tilgang til nødnett og måtte ty til andre løsninger under redningsoperasjonen etter Turøy-ulykken i fjor. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
MANGLET NØDNETT: Fregatten KNM «Otto Sverdrup» hadde ikke tilgang til nødnett og måtte ty til andre løsninger under redningsoperasjonen etter Turøy-ulykken i fjor. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Vis mer

«Kjempeproblem»

Som i en annen bacheloroppgave nylig omtalt i Bergens tidende, viser bacheloroppgaven fra INN at fregatten KNM «Otto Sverdrup» ikke hadde tilgang til nødnettet uner Turøy-operasjonen.

Dermed måtte innsatsleder på land bruke mobiltelefon for å kommunisere med fregatten, som hadde den viktige koordinator-rollen som OSC.

«Det er et kjempeproblem at jeg som leder på land ikke har muligheten til å kommunisere med OSC. Det var en problemstilling på Turøy og vi har sett det ved andre anledninger. Det er en utfordring som vi har adressert til HRS», siteres en av informantene i oppgaven.

- Grunnen til at det kan oppleves som en gråsone, har sannsynligvis litt å gjøre med kunnskap om hvem som skal gjøre hva, altså roller og oppgaver, sier redningsleder Stein Solberg ved Hovedredningssentralen til Dagbladet.

Han sier at det uansett er HRS som har det overordnede koordineringsansvaret.

- Kommunikasjons-gråsone

Solberg forklarer at det er to kommunikasjonsregimer: Ett på land mellom nødetatene som har nødnett, og ett på sjøen. Det siste forholder seg til regler og krav til kommunikasjonssystemer i internasjonale konvensjoner.

- Vi har altså en gråsone når det gjelder kommunikasjon som det er viktig å sette fokus på, sier Solberg.

Han sier at det kan oppstå utfordringer, men at det har blitt bedre nå da flere har fått tilgang til nødnett, blant annet Kystvakten.

Stabssjef Gustav Landro i Vest politidistrikt sier at det som skjer til sjøs i hovedsak er HRS' ansvar, og at politiets lokale redningssentraler leder operasjoner på land.

- Det som skjer i strandsonen mellom må vi se litt praktisk på, og da har vi alltid hatt en god dialog med HRS, sier Landro til Dagbladet. Han mener kommunikasjonen mellom OSC og politiets innsatsleder har blitt utlagt som mer problematisk enn den fortjener.

Etterlyser nødnett

Blant dem som fortsatt ikke har nødnett, er Forsvarets fregatter.

I Eirik S. Haugens bacheloroppgave siteres en av de fire informantene slik:

«(..) jeg mener at fregattene bør ha nødnett. Og HRS har i hvert fall sagt til meg muntlig at de mener at fregattene bør ha nødnett, og at de vil ta det sin vei, men nå har det gått et år og vi har nå ikke fått noe nødnett enda».

SKREV BACHELOROPPGAVE: Eirik S. Haugen.
SKREV BACHELOROPPGAVE: Eirik S. Haugen. Vis mer

- Selvsagt bør også fregattene ha det. De er en av de få plattformene som kan operere som OSC i en ulykke til sjøs. Vi ønsker at alle de viktigste beredskapsressurserne får nødnett, slik at vi kan et «lim» i gapet mellom dem som har nødnett og dem som ikke har det, sier Stein Solberg i HRS.

Forsvaret: «En ressurs»

Til Dagbladets spørsmål om hvorfor fregattene fortsatt ikke har nødnett, skriver Forsvarets pressevakt Linn Therece Johansen følgende:

«Forsvaret bistår det sivile samfunnet når nødsituasjoner inntreffer, eksempelvis ved ulykker, naturkatastrofer og alvorlig kriminalitet. Når det gjelder hvilke sambandssystemer Forsvarets avdelinger skal ha, vurderes dette opp imot hovedoppgavene de ulike avdelingene skal løse. Forsvarets fregatter har ikke som hovedoppgave å støtte nødetatene, men er sammen med resten av Forsvaret en ressurs som selvsagt stilles til rådighet i henhold til Instruks om Forsvarets bistand til politiet. Ved bistand i nødsituasjoner, som ved den tragiske helikopterulykken ved Turøy, avtales og koordineres sambandsrutiner med den enheten som leder den spesifikke operasjonen».

Direktoratet for Samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) henviser til HRS og Forsvaret.