Statsråd Tora Aasland (SV) la i går fram forskningsmeldingen «Klima for forskning». Budskapet er at bevilgningene til forskning skal fortsette å øke og at politikken skal styres etter forskningsstrategiske mål i stedet for prosentmål. Meldingen lover sterk satsing på klima, energi, miljø, hav og matsikkerhet. Klimaendringer er den viktigste utfordringen for samfunnet og dermed for forskningen. I tråd med Soria Moria-erklæringen knytter regjeringen forskningsinnsatsen til løsningen av globale utfordringer med vekt på energi, klima, fattigdom og helse. Den sterke koblingen mellom forskningens relevans og sentrale samfunnsutfordringer er meldingens styrke.

Aasland kaller seg modig fordi hun nå bringer forskningen «ut av vekstmålets skygge». I forrige melding i 2005 kom målet om å investere tre prosent av bruttonasjonalproduktet i forskning og utvikling innen 2010. Nå opprettholdes målet bare på lang sikt. Vi er enig med forskningsministeren i at prosentmål er et dårlig kortsiktig styringsverktøy fordi forskningssuksess dermed gjøres til et produkt av svingende oljepriser. Men når gamle ambisjoner forkastes, forventer vi nye. Meldingen svekkes av mangel på konkrete mål for offentlig investering i forskning. Det er vanskelig å finne forpliktende formuleringerfor opptrapping av innsatsen. Derfor er heller ikke forskningsmiljøene beroliget. Mange forskere vil også være skuffet over at det ikke legges fram konkrete forslag for å frigjøre mer tid til forskning på universiteter og høyskoler.