«Savnet vil forfølge meg overalt»

«Savnet etter deg vil forfølge meg overalt. Det var ikke sånn det skulle være. Det var virkelig ikke sånn det skulle være», skrev Mona Slåtten i sitt siste brev til storesøster Anne.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HJELMELAND (Dagbladet): Selv ekspeditøren i gatekjøkkenet ved ferjeleiet var kledd i svart, i det kirkeklokkene ringte inn. Parkeringsvakter var hyret inn, og rett før bisettelsen til Anne Slåtten i går klokka tolv sto sambygdingene i en lang kø foran den ærverdige trekirka. Så talte soknepresten, Rune Andreassen, foran ei hvit, blomsterkledd trekiste.

-  For bare vel ei uke siden sprang Anne Slåtten rundt, lett, lys og varm som vårvinden. Men så kom 6. juni, tung, mørk og kald som høststormen.

Fargerik og impulsiv

Han viste til tida etter drapet, hvor avisene har skrevet om den stille og beskjedne jenta.

-  Det stemmer for så vidt. Men de som er nær henne - familie og venner - kjenner ei utrolig fargerik og impulsiv jente med humør og latter som bare måtte smitte.

Han løftet blikket mot bestevenninna.

-  Jeg ser på Lene nå. Dere var uatskillelige. Og du Lene hadde ønsket å fortelle om det i dag. Men det blir for vanskelig.

Hemmelig kjærlighet

Så fortalte presten om Anne og kjæresten Kjartans hemmelige treff i Hjelmeland. Om Anne som nylig ba om å få levere en eksamensoppgave tidligere, så hun kunne feire 90-årsdagen til mormoren Anna søndag som var.

-  Men det ble ingen fest. Og det ble ingen Anne, sa soknepresten.

Rett nedenfor satt 90-åringen i sitt barnebarns bisettelse.

Brevet fra søsteren

Presten tok så fram et brev, lillesøster Monas siste brev til Anne. Han leste:

«Kjære Anne. Som liten hadde jeg mange forbilder, og jeg la aldri skjul på at du var én av de.»

Hun skrev om søskenkjærligheten og småkranglingen, og om en storesøster som alltid vekket henne om morgenen, fordi hun syntes Mona sov for lenge.

«Nå ligger jeg her og venter på deg hver morgen. Og det gjør like vondt hver gang. (...) Da jeg ble større var du alltid den som forsto meg. Du forsto til og med ting jeg ikke forsto ved meg selv. (...) Det vil alltid mangle en person rundt middagsbordet. Savnet etter deg vil forfølge meg overalt. Det var ikke sånn det skulle være. Det var virkelig ikke sånn det skulle være,» skrev lillesøsteren i sitt brev, lest opp av presten.

Etter bisettelsen ble kista båret ut i duskregnet av Anne Slåttens nærmeste. Foran dem lå hjemstedet Randøy, hvisket ut av disen over fjorden.

BESTEMOREN: Anne skulle i bestemor Annas 90-årsdag søndag som var. - Men det ble ingen fest. Og det ble ingen Anne, sa soknepresten.