Ukraina-konflikten:

Scenarioet som kan utløse storkrig

Bryter det ut storkrig, eller vil den spente situasjonen langs den ukrainske grensa mot Russland i øst avta? Særlig ett scenario fryktes.

PÅ GRENSEN TIL KRIG: En hel verden lurer på om det kommer et angrep fra Russland, eller om mobiliseringen bare er en demonstrasjon av styrke. Putin holder kortene tett til brystet. Foto: Kreml / AP / NTB)
PÅ GRENSEN TIL KRIG: En hel verden lurer på om det kommer et angrep fra Russland, eller om mobiliseringen bare er en demonstrasjon av styrke. Putin holder kortene tett til brystet. Foto: Kreml / AP / NTB) Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Vladimir Putin lo av den ironiske antydningen, og så lo han den vekk.

Russlands president hadde nettopp vist fram bilder av faren sin i uniform til den amerikanske filmregissøren Oliver Stone. Putin fortalte så om farens innsats i Den store fedrelandskrigen, andre verdenskrig, og om hvor faren var stasjonert.

I Sevastopol på Krim i Ukraina.

«Så det var derfor du tok den», halvveis spøkte Stone med Putin om Russlands annektering av den ukrainske halvøya i Svartehavet. Øyeblikket ble foreviget i Stones dokumentarserie om Russlands sterke mann fra 2017.

Nå er det ingen som ler av situasjonen langs grensa mellom Ukraina og Russland.

Militær maktdemonstrasjon

Ikke siden annekteringen av Krim i 2014, og den påfølgende borgerkrigen i Donbass i Øst-Ukraina, har Russland orkestrert en så stor militær maktdemonstrasjon i grenseområdene til Ukraina.

Tirsdag anslo EU at Russland nå har mobilisert over 100 000 soldater i grenseområdene og på Krim-halvøya.

De advarer samtidig om at «en gnist» kan være nok til å antenne den spente situasjonen.

- Vi venter at over 120 000 russiske styrker vil mobiliseres i nær framtid. Den militære mobiliseringen er nå større enn den var i 2014, og vi kan ikke utelukke noen ting. Vi ser strategiske forberedelser, militære forberedelser, sa Dmytro Kuleba, Ukrainas utenriksminister, under en pressekonferanse, hvor Dagbladet var invitert.

KAMPVOGNER PÅ PLASS: Den ukrainske hæren står også klare ved grensen til Russland i øst, og har flere tankser utplassert. Foto: Armed Forces of Ukraine / AFP / NTB
KAMPVOGNER PÅ PLASS: Den ukrainske hæren står også klare ved grensen til Russland i øst, og har flere tankser utplassert. Foto: Armed Forces of Ukraine / AFP / NTB Vis mer

Utenriksministeren mener Russland og Putin mobiliserer av flere grunner:

  • Russland ønsker å øke presset mot Ukraina, for å avslutte krigføringen i Donbass på deres premisser.
  • De ønsker å vise styrke overfor den vestlige verden.
  • Putin ønsker å øke oppslutningen før parlamentsvalget i Russland og lede oppmerksomheten vekk fra innenrikspolitiske problemer.

Tre norske forskere med særlig kjennskap til Russland og/eller Ukraina, er langt på vei enige med den ukrainske forsvarsministeren.

- Skaper press

Tor Bukkvoll, seniorforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, er klar på hva han mener Russlands hovedmotivasjon er.

- De vil hindre at utviklingen i Donbass går i motsatt retning av hva de selv ønsker. De håper å oppnå dette ved å skape frykt i Vesten, slik at Vesten igjen skal legge mer press på Ukraina for å løse konflikten til Russlands fordel. Det som er ulogisk ved denne russiske tenkningen, er at de selv fnyser av vestlig press, og hevder at vestlig press ikke kan få Russland til å gjøre som Vesten vil. Men mot Ukraina forventer de samtidig at deres eget press skal fungere, sier Bukkvoll, som er ekspert på russisk og ukrainsk militær- og utenrikspolitikk, til Dagbladet.

Han legger til:

- Det kan også hende at en del i Moskva faktisk fryktet at Kiev ville ta tilbake de okkuperte områdene i Øst-Ukraina.

REFS: President i USA, Joe Biden, kritiserte Russland på en pressekonferanse. Video: AP Vis mer

Men Ukraina har gjort det klart at en slik offensiv, er uaktuell, og gjentok det seinest tirsdag, under det eksklusive pressemøtet, hvor Dagbladet var til stede. Også forsker Jakub Godzimirski ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi) mener dette er en mindre sannsynlig grunn til opptrappingen.

- Jeg tror det dreier seg om å vise muskler. Prisen for en militær operasjon hadde vært høy for Russland, som har fått sterke signaler fra internasjonale hold om å trappe ned. Hvis ikke vil det få forholdsmessige og økonomiske konsekvenser for dem, sier Godzimirski til Dagbladet.

- Putin står også overfor en del kritikk i hjemlandet, som følge av Navalnyj-saken og coronahåndteringen. Kan Ukraina-konflikten også ses på som et forsøk på få endre fokus bort fra dette?

- Det er mange som kobler den russiske utenrikspolitikken til det som skjer på hjemmebane. Russiske myndigheter advarer folk mot å delta i demonstrasjoner til støtte for den sultestreikende opposisjonspolitikeren, og en mobilisering nær grensen til Ukraina kan virke som en avledning slik at det russiske regime kan klare å holde ro og orden – også for coronahåndteringen, som mange har sett på som kontroversiell.

TREKKES FRAM: Den fengslede Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj fortsetter å skape splid i Russland, og ekspert Jakub Godzimirski tror Ukraina-konflikten kan virke som en avledningsmanøver for regime i landet. Foto: Moscow City Court / AP / NTB
TREKKES FRAM: Den fengslede Putin-kritikeren Aleksej Navalnyj fortsetter å skape splid i Russland, og ekspert Jakub Godzimirski tror Ukraina-konflikten kan virke som en avledningsmanøver for regime i landet. Foto: Moscow City Court / AP / NTB Vis mer

Fryktet scenario

Det russiske sjøforsvaret har sendt 15 skip til Kertsjstredet, sjøveien forbi Krim og inn i Azovhavet.

De har gjort det klart at de vil blokkere alle private og militære fartøy som ikke er russiske, men vil gjøre et unntak for kommersielle fartøy, for eksempel lasteskip.

Det var her i 2018 at det oppsto en brennhet konflikt mellom Ukraina og Russland da sistnevnte skjøt mot - og tok kontroll over - tre ukrainske marinefartøy.

Her kan situasjonen igjen bli uforutsigbar, mener Bukkvoll:

- Det er nettopp et område hvor en ikke-intendert konfrontasjon kan skje. Det spørs om Ukraina tar sjansen på å tvinge seg gjennom en eventuell blokade når stredet er lukket. Det tviler jeg kanskje på, men samtidig er stredet avgjørende for å nå viktige havnebyer i Ukraina.

For det er også dette nestlederen for Putins administrasjon, Dmitrij Kozak, har påpekt de siste dagene: Initierer Ukraina kamphandlinger, skyter de seg selv ikke i foten, men i hodet.

Og da kan det gå mot storkrig.

PUTIN I SKOGEN: Vladimir Putin viser seg igjen, med nye bilder. - Dette er machokultur sier seniorforsker på NUPI, Julie Wilhelmsen til Dagbladet. Video: Christian Roth Christensen / Dagbladet TV / AP / NTB Vis mer

Putins dilemma

Dette dreier seg nå om Russland mot verden, mener Russland-ekspert og direktør Iver B. Neumann ved Fridtjof Nansens Institutt.

- Det var ikke tilfeldig at Russland valgte å ta Krim i en situasjon hvor Kina utfordret USA, og snakket om en ny konfigurasjon av systemet. Dette dreier seg ikke bare om Øst-Ukraina og Russland, men hva standarden i internasjonal politikk skal være, sier Neumann til Dagbladet.

Kina har ikke sagt noe om dette, men de er overhodet ikke fornøyde, forteller han.

- Er det ett land som har behov for konsolidere suverenitet uten ytterligere innblanding, så er det Kina. Samtidig har Kina sympati for ideen om å ta det de regner for å være deres, som de har gjort i Hongkong, og som de vil med Taiwan. De er like fullt en stor tilhenger av nasjonal suverenitet, for de vil for eksempel ikke at tibetanerne skal bryte ut, sier Neumann.

Og der har du Putins dilemma, ifølge eksperten: Hva kommer han til å gjøre? Det han har gjort, er det Russland har spesialisert seg på siden Sovjetunionen falt: Å lage ustabile situasjoner langs grensene.

- I Vesten er vi vant til å tenke at ro og fred er fordelaktig rundt grenser, men Russland har gjort det til et poeng å destabilisere grenser. Hvorfor? For ustabile grenser gagner den sterke part, for der er det den sterkestes rett som gjelder.

Det neste steget

På spørsmål om hva Putins neste steg blir, har Godzimirski ved Nupi en viss formening:

- Jeg tror Russland skal holde presset mot Ukraina en stund til, men vil etter hvert trekke en del styrker fra regionen fordi de vil innse at direkte bruk av militær makt vil medføre store politiske kostnader uten å gi tilsvarende strategiske gevinster. Vesten har sendt sterke signaler om at en aggresjon mot Ukraina vil ha alvorlige konsekvenser for forholdet mellom Russland og Vesten, som fortsatt er Russlands viktigste økonomiske partner.

Flere land jobber nå iherdig for å få partene til å dempe den spente situasjonen. Blant annet har Østerrike, Sveits og Finland tilbudt seg å være vertskap for møte mellom Putin og USAs president Joe Biden, som har uttrykt bekymring for styrkeoppbyggingen.

- Hva kan konflikten ha å si for forholdet mellom Russland og andre makter?

- For Putin er det viktig å framstille seg selv som en tøff forhandler, og han vil sikker kreve noe fra Biden. Men jeg tror Biden har sterkere kort å spille med, da USA har disponert sine krefter bedre. Russland vil få vanskelig med å opprettholde en spenning eller et våpenkappløp med dem, da USA har enorme ressurser, mens det står trangere om Russlands økonomiske budsjett og midler, sier Godzimirski.

Han legger til:

- Russland vil heller ikke ha økonomiske muskler nok til å ta kontroll over hele Ukraina og må regne med sterk motstand fra millioner av misfornøyde ukrainere og fra det internasjonale samfunn.

Mer om

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer