Scenefolkets nye leder

Navn: Agnete G. Haaland Alder: 39 Yrke: Skuespiller

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er langt lettere å vedde enn å spå. Dagboka satser derfor julegratialet på fornyet fart i Norsk Skuespillerforbund når Agnete G. Haaland overtar ledervervet fra nyttår. Frilansskuespilleren besitter ikke bare de egenskaper som skal til for å passe på flokken, hun bobler også av energi og virkelyst:

- Utfordringene er mange, men himmelen er høy, og det viktigste av alt blir å kjempe for en bedre teaterpolitikk, sier Agnete selv.

Hun er lei av at nitti prosent av teaterpengene går til drift og at bare ti prosent er igjen til å skape utøvende kunst. Hun er mektig irritert over at teaterhøgskolens undervisning strupes til et minimum. Og hun synes vi må slutte å le av at institusjonsskuespillerne reklamerer for Gildes juleskinke for å få endene til å møtes. Skuespillerlønna er for dårlig, rett og slett. Forbundet har differensiert medlemsavgift, og lønnsgjennomsnittet blant frilanserne er på snaue 100000 kroner i året.

Men hun er villig til å debattere skuespillernes kontraktsformer. Og hun innrømmer at debatten om faste ensembler ved teatrene er et minefelt. Selv har hun klokkertro på faste ensembler. Godt teater skapes gjennom mulighet til fordypning.

Som datter av avdøde riks- og regionteatersjef Anne Gullestad, gikk veien til skuespilleryrket rett fram. De siste årene har hun spesialisert seg på monologer, og disse har hun så å si spilt verden rundt. Hun kom til Østen gjennom sitt ekteskap med NRK-mannen Erling Borgen. Sammen var de i Kina i tre år.

Og sammen har de dessuten to barn på fire og seks år. Unger er blant livets aller største berikelser, mener Agnete, selv om fireåringen feirer advent med ferske røde hunder. I romjula skal Agnete holde millenniumkonserter på Geilo sammen med Bjørn Eidsvåg. Han plukker fram det beste av sin musikk, og hun foredrar det beste hun kjenner av god lyrikk: Aslaug Vaa, Karin Boye og Emily Dickinson.

Dessuten skal ikke tilværelsen i Skuespillerforbundets kontorer være noen heltidsbeskjeftigelse. Agnete tror ikke at det går an å gjøre en god jobb for landets åtte hundre skuespillere uten at hun selv er i scenisk virksomhet. Med seg har hun et solid styre og et dyktig sekretariat. Siden det fortsatt er vanskelig å spå, nøyer Dagboka seg med et lite tips til kulturmyndigheter og teatersjefer: Dere har noe i vente fra skuespillernes nye leder.