KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK: I går, på valentinesdagen, passerte Nasas Stardust-sonde den potetformede kometen Tempel 1. Foto: AP Photo/ NASA/JPL/ Caltech/Cornell/SCANPIX
KJÆRLIGHET VED FØRSTE BLIKK: I går, på valentinesdagen, passerte Nasas Stardust-sonde den potetformede kometen Tempel 1. Foto: AP Photo/ NASA/JPL/ Caltech/Cornell/SCANPIXVis mer

Se bilder fra historisk date i rommet

Nasa-sonde møtte komet på valentinsdagen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Stevnemøtemetaforen er noe utslitt hva gjelder romfartøyer som flyr forbi kometer og asteroider, men har sjeldent passet bedre enn nå.

På selveste valentinsdagen, altså i går, passerte Nasas Stardust-sonde kometen Tempel 1 i en avstand på bare 181 kilometer, og fikk tatt 72 bilder av sin iskalde flamme. Noen av de beste viser overflaten i svært skarp og god detalj.

• Bildene som sendes tilbake til jorda blir fortløpende publisert her.

- Alt fungerte perfekt. Dette er vår første sjanse til å lære noe om hvordan kometer endrer seg over tid, sier astronomiprofessor Joseph Veverka ved Cornell University.

- Vi har oppnådd alle de vitenskapelige målene. Var oppdraget 100 prosent suksess? Nei, det var 1000 prosent, sier Veverka under en pressekonferanse nå i kveld.

Ble bombardert Potetformede Tempel 1 er nemlig ikke fremmed for flyktige bekjentskaper i mørket, og er nå den første kometen som er blitt besøkt to ganger.

Sonden Deep Impact, også fra Nasa, traff kometen bokstavelig talt i 2005. Et 360 kg tungt prosjektil ble skutt ut for å bombardere overflaten, mens resten av fartøyet suste forbi og filmet begivenheten .

Med en omløpstid på 5,5 år har kometen siden den gang fullført én runde rundt sola. Solvarmen fører til at isen fordamper og blir til gass, som sammen med støv strømmer, spruter og syder ut fra overflaten og fører til den karakteristiske komethalen.

Ved å sammenlikne gamle og nye bilder kan forskerne blant annet få en bedre innsikt i kometers livsløp.

- Vi vet at enkelte deler av av kjernen endrer seg, for eksempel ved at gasslommer under overflaten får utbudd. Andre områder forblir relativt uforandret. Til nå har vi ikke visst nøyaktig hvilke områder på overflaten som har vært unge, og hvilke som har vært gamle, sier Veverka.

Under pressekonferansen nå i kveld sier Stardust-teamet at de allerede nå har påvist en rekke klare forskjeller og endringer siden den første passeringen i 2005. Videre analyser må til for å forklare hva de kan lese av de nye trekkene og formasjonene i overflaten.

Kometdrink Kometer, i bunn og grunn skitne og dypfryste byggesteiner fra solsystemets barndom, kan sitte på gode svar på spørsmål om hvordan jorda, planetene og til slutt vi ble til.

De bidro trolig til med å forsyne jorda med mye av vannet vi er helt avhengige av for å eksistere, men utgjør samtidig en farlig trussel mot alt liv på jorden. Flere ganger gjennom historien har nedslag ført til masseutryddelser.

- Å studere kometers egenskaper kan hjelpe astronomer med å forstå hvordan planeter som jorda blir til, og opplyse forskere om hvordan de kan avskjære farlige objekter som kommer fra rommet, skriver Nature.com.

Trakk siste sukk Gårsdagens passering var ikke Stardusts hovedoppdrag i rommet, men en bonus, etter at den i 2006 sendte noen av historiens dyreste støvkorn fra kometen Wild 2 tilbake til jorda for analyser.

I dag er imidlertid det meste av drivstoffet om bord brukt opp, og den vil ikke være i stand til å besøke nye objekter i nabolaget, opplyser Nasa.

BOMBARDERT: Tempel 1 fikk også besøk fra Nasa i 2005, men av et mer brutalt slag. Sonden Deep Impact bombarderte overflaten med et tungt prosjektil på størrelse med en vaskemaskin, blant annet for å analysere sammensetningen av stoffer som sprutet opp. Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX
BOMBARDERT: Tempel 1 fikk også besøk fra Nasa i 2005, men av et mer brutalt slag. Sonden Deep Impact bombarderte overflaten med et tungt prosjektil på størrelse med en vaskemaskin, blant annet for å analysere sammensetningen av stoffer som sprutet opp. Foto: AP Photo/NASA/SCANPIX Vis mer