Se de spektakulære bildene av Venus-passasjen

Dette var siste mulighet på over 100 år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mellom midnatt og sju i morges, fikk himmeltittere verden over ta del i en historisk begivenhet: Planeten Venus passerte direkte foran sola, for siste gang i vår levetid. Neste mulighet er ikke før i 2117.

Her i Norge var himmelfenomenet, et av de sjeldneste det er mulig å forutsi, synlig over hele landet, med unntak av steder med overskyet vær. Som i Oslo, hvor det bare ble glimtvis observerbart gjennom det tykke laget på himmelen.

Fikk du tatt bilder av Venus-passasjen? Send dem til oss som e-post.

Passasjene har vært kjent siden 1600-tallet, og inntreffer i «par» med åtte års mellomrom. Men mellom hvert av disse parene går det enten 121,5 eller 105,5 år. Siden det siste var i 2004, blir det altså over hundre år til neste gang.

Passasjen sett fra NASAs solteleskop SDO. Foto: NASA/SDO
Det "første" bildet: Venus før den la seg over solskiven, tatt med NASAs Solar and Dynamics Observatory (SDO)
Passasjen sett fra NASAs solteleskop SDO. Foto: NASA/SDO
New Delhi Foto: REUTERS/Adnan Abidi/NTBScanpix
Los Angeles, California. Foto: AFP PHOTO /JOE KLAMAR/NTBScanpix
Salt Lake City, Utah. Foto: REUTERS/Jim Urquhart/NTBScanpix
Her ser du toppen av Taj Mahal i Agra i India. Foto: AP Photo/Kevin Frayer/NTBScanpix
Kathmandu. Foto. REUTERS/Navesh Chitrakar/NTBScanpix
Oslo var for det meste dekket av skyer, men av og til var det mulig å glimte passasjen mellom de tykke skyene. Foto: Geir Barstein / Dagbladet
Hong Kong. Foto: AFP PHOTO / Dale de la Rey/NTBScanpix
Tijuana.Foto: REUTERS/Jorge Duenes/NTBScanpix
Condorcocha, Equador. Foto: AFP PHOTO/Pablo COZZAGLIO/NTBScanpix

Phil Plait, astronom og innehaver av bloggen Bad Astronomy, forklarer hvorfor de er så sjeldne.

- Venus' omløpsbane heller litt i forhold til jordas, så den «bommer» vanligvis på sola. Vi får bare en passasje når ting stiller seg helt presist på linje, sier Plait til Dagbladet.

I likhet med viserne på en klokke, beveger jorda og Venus seg om et felles sentrum med ulik hastighet. Derfor legger de seg på linje med regelmessige og forutsigbare mellomrom.

- Den store viseren bruker én time på å gå rund, mens den lille trenger tolv. Dette tvinger dem til å stille seg på linje hver time pluss noen minutter. Slik er det også med Venus og jorda, bortsett fra at mønsteret er mer komplisert, forklarer Plait.

Vis mer