Se ekstremværets herjinger i Oslo

Nå kan Dagbladet publisere satelittbilder som illustrerer hvordan fjorårets tørke påvirket frodigheten i Oslo.

TØRKESOMMER I OSLO: Bildet til venstre viser tørken i Oslo 25. juli 2018, da fjorårets hetebølge sto på som verst. Til høyre fra 27. juli 2019. Venstreklikk på pilene og dra, for å se forskjellene.

Fjorårets sommer var helt spesiell: Vi opplevde minst 50 dager med middeltemperatur over 20 grader, nærmere 2000 skog- og gressbranner og det er så langt blitt utbetalt omkring to milliarder kroner i erstatning etter avlingstap som tørken medførte.

Men noe av det mest oppsiktsvekkende, ifølge statsmeteorolog Bente Wahl, var at det i Oslo var hele 1067 soltimer i 2018. Vi må tilbake til 1959 for å finne forrige rekord på 950 soltimer.

EKEBERG: Ekeberg og middelalderparken avbildet 25. juli 2018 og 27. juli 2019.

Satellittbilder

Nå kan Dagbladet publisere satellittbilder som viser hvilke konsekvenser tørken hadde for utvalgte områder i Oslo.

- Jeg husker forrige sommer som veldig tørr og gul, og fargeforskjellene på disse bildene bekrefter dette. Det er helt klart mye mer grønt på bildene fra i år, sier CICERO-forsker Marianne Tronstad Lund til Dagbladet.

Tronstad Lund forteller at den hovedsakelige årsaken til forskjellene dreier seg om mangel på vann under fjorårets sommer. Hun sier at det var kombinasjonen av at det var så tørt og varmt over så lang tid, som gjorde sommeren helt spesiell.

- Jeg opplevde at vi nordmenn ble mer oppmerksomme på klimaendringenes konsekvenser da det kom tettere på oss. Min oppfatning er at folk ble mer bekymret for klimaendringer.

MARIDALSVANNET: Bildene er tatt 27. juli 2018 og 25. juli 2019.

Sammenliknet

Bildene Dagbladet publiserer, som er hentet ut av Geodata, ble tatt 25. juli 2018 og 27. juli 2019. I fjor illustrerte også Aftenposten forskjellene på frodigheten i Oslo ved å sammenlikne bilder fra 18. mai og 27. juli 2018.

- Med riktig kunnskap om hvordan du kan nyttiggjøre deg av denne strømmen av data og bilder, kan du gjennomføre store overvåkingsoppgaver og analyser, sier markeds- og kommunikasjonssjef i Geodata, Sesilie Urkegjerde Halland, til Dagbladet og legger til:

- For eksempel kan man følge med på hvordan klimaet påvirker jorda vår, eller gjøre beregninger på hvor store skogsområder som er blitt berørt etter en skogbrann.

TØRKE: På grunn av tørke og matmangel må sauebonde Mona Solberg slakte over halvparten av sauene sine. - Det er helt jævlig, jeg føler meg som en bøddel, forteller hun til Dagbladet. Video: Nicolai Delebekk Vis mer

- Bør være bekymret

Klimaforsker Erik Kolstad forteller til Dagbladet at sannsynligheten for liknende somre i framtida øker.

- Sannsynligheten for liknende somre i framtida øker i takt med temperaturene, sier Kolstad til Dagbladet og fortsetter:

- Vi bør så absolutt være bekymret for global oppvarming. Faren for tørke, og konsekvensene av det, er mye, mye større andre steder enn i Norge. Særlig i områder i Spania, Italia og Portugal.

CICERO-forsker Tronstad Lund er enig i at det er grunn til bekymring.

- Vi vil fortsatt ha store værmessige variasjoner i Norge. Men med global oppvarming så følger naturligvis høyere temperaturer. Varme dager vil bli enda varmere, sier hun og fortsetter:

- Vi ser allerede at deler av verden opplever mye hyppigere ekstremvær enn det vi gjør. Det er absolutt grunn til å heve blikket og være bekymret for det store bildet, selv om ikke vi rammes hardest, sier hun.

STOR-OSLO: Bildene viser Stor-Oslo 27. juli 2018 og 15. juli 2019.

Konsekvenser

Kolstad sier at man i tillegg ser at tørke gir økt skogbrannfare – noe vi må være oppmerksomme på i Norge også.

- I tillegg kan vi potensielt rammes av vannmangel, selv om det virker litt absurd her i Norge, sier han.

Dette ble særlig tydelig i kommunene Nannestad og Ullensaker, som på et tidspunkt var helt avhengige av betydelige mengder nedbør for å ikke få problemer med vannforsyningen.

ØYENE: Bildene viser øyene innerst i Oslofjorden 27. juli 2018 og 25. juli 2019.

Kan forvente mer

Tronstad Lund sier at fjorårets ekstremvær har blitt undersøkt av forskere i etterkant, som konkluderer med at slike tørre somre er mye mer sannsynlig på grunn av de menneskeskapte klimaendringene.

- Så det ble tydelig satt et menneskeskapt fotavtrykk.

Det er imidlertid usikkert i hvilken grad vi kan forvente å gjenoppleve den ekstreme 2018-sommeren.

- Men vi kan definitivt forvente oss perioder med varme og tørke – særlig på Østlandet, avslutter Tronstad Lund.