Se, han maler!

Benny Borg er det svorskeste som fins. I 30 år har svensken forsynt Norge med udødelige slagere. Men som kunstmaler er det få som kjenner ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har alltid drasset rundt på pensler og staffeli. Men jeg maler jo mest for min egen del da, sier han beskjedent.

- De siste årene har jeg forresten ikke malt så mye. Da leiligheten vår brant nyttårsaften 1992, ble de fleste bildene til aske. Da mistet jeg liksom lysten til å sette i gang igjen.

Men han har ikke gitt seg helt.

- Jeg kommer alltid til å male. Det er blitt en del av livet mitt.

Tar fram Elvis-drakten

For 30 år siden kom det svenske danseorkesteret «Nilsmen» over Kjølen for å underholde danseglade nordmenn som bare svensker kan.

Arne Bendiksen kjempet samtidig mot rigide NRK-regler for å få innført Norsktoppen, og som en protest mot avslagene ville han gi ut en plate med Svensktoppar. Han hyret inn Benny, og Amors piler fant veien inn i platestudioet hvor Benny befant seg sammen med Kirsti Sparboe.

- Jeg pendlet en stund, men fra 69 har jeg bodd fast i Norge.

For tida driver Benny og finpusser på enmannsshowet sitt, «Borg og dalbane i 30 år». Til våren legger han ut på norgesturné, og da vil han servere en blanding av nytt og gammelt materiale.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg slipper ikke unna Elvis og Morgan Kane. Og publikum krever å høre «En spennende dag for Josefine» og «Den store dagen» før jeg går av scenen. Blir forresten spennende å se om Elvis-drakten passer, den ble jo sydd i 1979!

Hersens klarinett

Artie Benny Borg ble han døpt, for faren var en stor beundrer av jazzklarinettistene Artie Shaw og Benny Goodman.

- Søskene mine har normale navn som Kjell og Ulla-Britt. Så pappas innflytelse på navnevalgene sank nok etter hvert, sier Benny, unnskyld Artie, med en latter.

Barndommen ble tilbrakt i Göteborg, i en livlig musikerfamilie.

- Ikke nok med at pappa hadde kalt meg Artie Benny, jeg måtte vær så god spille klarinett også. Broren min spilte trompet, og det syntes jeg var mye tøffere. Jeg er sikker på at grunnen til at jeg har så utstående tenner er at jeg ble tvunget til å øve på den hersens klarinetten!

Men Benny visste råd. I all hemmelighet lærte han seg «O Sole Mio» på gitar, som han framførte med innlevelse under en søndagsmiddag. Siden har gitaren vært hans faste følgesvenn.

Ikke Björn, men Benny

I 18 år var Benny Borg med i Dizzie Tunes.

- Det begynte med en fire ukers kontrakt i 74, men den ble stadig forlenget, og plutselig var vi kommet til 1992.

Du vet, forestillingene til Dizzie Tunes går gjerne en tre- fire år av gangen.

I dag er Benny lykkelig gift med Liv Jacobsen.

- Jeg har ikke egne barn, bare alle andres. Men hvis jeg hadde fått en sønn, skulle jeg kalt ham Göte. Fint navn det; Göte Borg?!

Selv er Benny etter hvert blitt vant til å bli kalt Björn Borg. Eller bare «han svensken».

- Men jeg føler meg mer norsk enn svensk, selv om jeg ikke har norsk statsborgerskap. Det går greit, borsett fra at jeg alltid må stå til rette hvis det skjer noe i Sverige. Jeg som aldri leser svenske aviser! Men tross alt er jeg en innvandrer, og jeg er ganske opprørt over norsk innvandringspolitikk. Når jeg omtaler meg selv som fremmedarbeider, ser folk rart på meg. «Du er jo svensk!»

Slett ingen pensjonist

Benny Borg har ofte skylda de gangene du går rundt og nynner på en melodi du ikke får ut av hodet. Han har en egen teft når det gjelder å skrive slagere. At «Balladen om Morgan Kane» lå på førsteplass på norsktoppen i 1973 er i og for seg ikke spesielt oppsiktsvekkende. Men at den lå på samme plassering i 1993 også, er mer av en begivenhet.

- Jeg er takknemlig for å ha gjort noe som folk har blitt glad i. Det er ikke alle gitt det! sier Benny. Og han har ikke tenkt å gi seg enda.

EN SMULE BEKLEMT: - Det er jo ikke noe jeg skryter av, dette her da. Men hvis dere absolutt må, sier en beskjeden Benny Borg om å la seg avfotografere med et av bildene sine. Gutten på maleriet er stesønnen Ola.