NY I NORGE: Den blå sjøpølsen, Kolga hyalina, er aldri tidligere sett i Norge, og er en av de sju nye, norske artene. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
NY I NORGE: Den blå sjøpølsen, Kolga hyalina, er aldri tidligere sett i Norge, og er en av de sju nye, norske artene. Foto: Mareano/HavforskningsinstituttetVis mer

Se hva de fant på havbunnen!

Forskere fant ni nye arter som ikke er sett noe sted i verden på havbunnen utenfor Nord-Norge. Og trolig kommer langt flere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): Funnene er så ferske at artene ennå ikke har fått noe navn.

Men det er slått fast at de aldri før er blitt registrert som egne arter.

Totalt ni av dem er unike i verden, og i tillegg er sju aldri før beskrevet i Norge.

Havedderkopper, nakensnegler, grisehalekoraller og ormbløtedyr, er noen av artsgruppene som har fått nytilskudd av hittil ukjente arter.

Regner med flere
Det er prosjektet Mareano, under ledelse av Havforskningsinstituttet, som har finkjemmet havområdene utenfor Troms og Nordland.

NY I NORGE: Sjøliljen Rhizocrinus lofotensis. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
NY I NORGE: Sjøliljen Rhizocrinus lofotensis. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet Vis mer

- Å finne nye arter er ikke så vanlig, men noe man likevel kan regne med når man kartlegger såpass nøye og med så mange innsamlingsredskaper som vi har gjort, forklarer seniorforsker Lene Buhl-Mortensen i Havforskningsinstituttet.

Hun regner dessuten med at det vil komme atskillig flere funn.

- Det vi har fått svar på nå er bare en brøkdel av prøvene. Vi gjennomgår dette kronologisk, og så langt har vi bare svar på prøvene fra 2008. Prøvene fra hele 2009 er på vei inn, og de er så omfattende at jeg regner det som sikkert at det vil komme flere nye oppdagelser, sier forskeren.

Ytterligere en faktor taler for det.

NY I NORGE: Hornkorallen Radicipes for første gang dokumentert i Norske havområder. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
NY I NORGE: Hornkorallen Radicipes for første gang dokumentert i Norske havområder. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet Vis mer

- I 2009 foretok vi også målinger lenger ut og på svært dypt vann. Det vi har til nå er visuelle observasjoner av større dyr, men vi regner med at resultatene av prøvene fra 2009 vil gi oppdagelser på nye arter mellom et par millimeter og et par centimeter, sier Buhl-Mortensen, og legger til:

- Det vi har funnet til nå tror vi bare vil være en liten del. Når vi er ferdige kommer listen til å være på flere titalls arter.

Tidspress

Årsaken til kartleggingen er for å ta rede på hva som faktisk finnes i dypet, før utarbeidingen av den nye forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, som beskrives i stortingsmelding nummer åtte.

PÅ DYPT VANN: Hydroiden Candelabrum festet til stilken av sjøliljen Rhizocrinus lofotensis. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
PÅ DYPT VANN: Hydroiden Candelabrum festet til stilken av sjøliljen Rhizocrinus lofotensis. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet Vis mer

Det mest kontroversielle punktet i denne forvaltningsplanen er hvorvidt det skal åpnes for oljeboring i området.

- Det er et stort biomangfold i dette området, og det er for tidlig å si hvorvidt dette vil ta skade av en eventuell oljeboring. Det er i det hele tatt for tidlig å si hvilken plass disse dyrene har i økosystemet, sier Lene Buhl-Mortensen.

Forskeren mener det mest sentrale nå er å gå grundig til verks, og ta den tida som er nødvendig.

- De omfattende funnene vi har allerede viser for det første at det er viktig å gå grundig til verks, og at vi ikke har visst nok fra før. Vi har hatt et tidspress på dette, men jeg mener den viktigste ressursbruken i dette tilfellet er at vi bruker nok tid. Dette vil for eksempel gjøre at vi har en skikkelig kunnskapsbase når dette skal sammenliknes med andre faktorer i framtida. For eksempel klimaforandringer, forklarer Buhl-Mortensen.

NY I NORGE: Havedderkopper. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet
NY I NORGE: Havedderkopper. Foto: Mareano/Havforskningsinstituttet Vis mer