BLÅMANET: Dette bildet er tatt nedenifra og opp mot himmelen for å få en litt «utenomjordisk» effekt. Foto: Espen Rekdal
BLÅMANET: Dette bildet er tatt nedenifra og opp mot himmelen for å få en litt «utenomjordisk» effekt. Foto: Espen RekdalVis mer

Se hva naturfotografen fant i norske fjorder

Blant annet en manet med vampyr-egenskaper.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Espen Rekdal (37) er en norsk naturfotograf, skribent og marinbiolog som har spesialisert seg på å dokumentere livet under havoverflaten. Med dette har han tatt noen fantastiske bilder av undervannslivet i Norge.

- Maneter finner man langs hele norske-kysten. Noen er meget lokale og andre dukker opp enkelte år. Maneter finner man stort sett i hele verden, men det er størst mangfold av disse artene i områder med kaldt næringsrikt vann, slik som langs norskekysten og i norske fjorder, sier Rekdal til Dagbladet.

Vampyr-maneter
Selv om mange av oss har sett den «vanlige» glassmaneten, ser den veldig spesiell ut med riktig lys om natten.

MYE TENTAKLER: Dette er en liten manet som ikke er større enn noen få centimeter. Foto: Espen Rekdal
MYE TENTAKLER: Dette er en liten manet som ikke er større enn noen få centimeter. Foto: Espen Rekdal Vis mer

- Noen av manetene er ikke spesielt vanskelig å finne. For eksempel glassmaneten. Som liten (6-8 mm, red. anm.) finner man dem bare i et par uker, men dykker man i andre fjorder eller lengre sør eller nord, kan den samme arten ha utviklet seg raskere eller seinere. Om sommeren og sensommeren er de blitt til de godt voksne glassmanetene vi kjenner igjen og som tidvis kan forekomme i enorme svermer langs kysten vår, sier han.

Mange av manetene på bildene kan ses i dagslys, men det er én manet som skiller seg ut.

SPISER: Her er hjelm-maneten Perifylla, også kjent som vampyr-maneten, i gang med å spise. Den har fanget mat på tentaklen og fører den deretter til munnen. Foto Espen Rekdal
SPISER: Her er hjelm-maneten Perifylla, også kjent som vampyr-maneten, i gang med å spise. Den har fanget mat på tentaklen og fører den deretter til munnen. Foto Espen Rekdal Vis mer

- Det er bare den store hjelm-maneten med det litt artige navnet, Perifylla, som kun lever på dypt vann i mørket. Denne maneten er en ordentlig vampyr. De jakter ikke i overflaten om dagen fordi kroppene deres er lik som vampyrer og brytes ned kjemisk når de kommer i kontakt med lys, sier han.

Spruter ut lysende slim
Hjelm-maneten kommer opp fra dypet om natten for å spise i det næringsrike vannet nær overflaten, fordi den ikke tåler dagslys.

- Maneten klarer likevel selv å sende ut et svakt blått lys eller sprute ut selvlysende slim når den er irritert eller er blitt forstyrret. De andre artene er alle plankton-spisere, og lever relativt nært overflaten, sier Rekdal.

GLASSMANET: Denne maneten er ikke større enn 6-8 millimeter. Foto: Espen Rekdal
GLASSMANET: Denne maneten er ikke større enn 6-8 millimeter. Foto: Espen Rekdal Vis mer

- Hvordan føles det når du svømmer i bekmørkt vann med disse skapningene?

- Når man fotograferer hjelm-maneter har man en ganske vanskelig oppgave foran seg. Dykkingen foregår om natten når det er helt mørkt og over store dyp på flere hundre meter midt ute i fjorden. Sikkherhetsmessig er man derfor nødt til å ha meget god oppdriftskontroll slik at man ikke risikerer å komme ned på farlige dybder. Man har dette sikkerhetsaspektet i hodet hele tiden og dette gjør også dykket kanskje enda mer spennede, sier naturfotografen.

Flaks og tålmodighet
Rekdal har drevet med undervannsfoto i 18 år, men finner fremdeles utfordringer i yrket.

LITEN: Denne maneten er ikke mer enn noen få centimeter stor. Foto: Espen Rekdal
LITEN: Denne maneten er ikke mer enn noen få centimeter stor. Foto: Espen Rekdal Vis mer

- Ofte er kanskje det vanskeligste å finne mange av disse til tider meget små og gjennomsiktige dyrene. Å finne fokus med kraftige makrolinser i et miljø i stadig bevegelse er litt flaks og mye tålmodighet. Heldigvis blir man ofte nok belønnet med gode bilder og nye ideer slik at man stadig finner ny inspirasjon og lyst til å utforske mer av havets hemmeligheter, sier 37-åringen.

SVERM: En typisk sverm med glassmaneter, som besøker mange norske strender i sommer. Foto: Espen Rekdal
SVERM: En typisk sverm med glassmaneter, som besøker mange norske strender i sommer. Foto: Espen Rekdal Vis mer