GJØR KLAR TIL VALG: Lørdag formiddag var det felles valgkampåpning for Oslo-partiene utenfor Stortinget. Høyre holdt også sin egen valgkampåpning i Spikersuppa i Oslo på ettermiddagen, der blant annet Erna Solberg deltok.  Her i bakgrunnen Solberg i samtale med Oslos ordfører Fabian Stang. Foto: Sara Johannessen / Scanpix
GJØR KLAR TIL VALG: Lørdag formiddag var det felles valgkampåpning for Oslo-partiene utenfor Stortinget. Høyre holdt også sin egen valgkampåpning i Spikersuppa i Oslo på ettermiddagen, der blant annet Erna Solberg deltok. Her i bakgrunnen Solberg i samtale med Oslos ordfører Fabian Stang. Foto: Sara Johannessen / ScanpixVis mer

Se hva som fikk oss til endre parti sist gang

For første gang på 20 år økte ikke velgervandringen mellom partiene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Valgforskerne konkluderer med at valgvinden i 2009 blåste i retning høyre, samtidig som velgerne ble noe mer skeptiske til innvandring og mer positive til miljøvern.

Studien av stortingsvalget 2009, Det politiske landskap, med professor Bernt Aardal som redaktør, viser at vandringen mellom partiene gikk ned fra 47 til 39 prosent. Andelen som bestemte seg under valgkampen gikk også ned, fra 56 prosent i 2005 til 48 prosent i 2009. Andelen som bestemte seg like før valget gikk ned fra 32 til 27 prosent.

Undersøkelsen viser også at velgervandringen fant sted innenfor de politiske blokkene.

Oljefond og skatt Forskerne har funnet at det fra 2001 og 2005 til 2009 skjedde en påfallende endring i velgernes syn på Oljefondet. I 2001 mente 64 prosent av man burde bruke mer oljepenger for å løse aktuelle samfunnsproblemer. I 2005 var andelen 56 prosent, mens den var sunket til 33 prosent i 2009.

Det er også en markant nedgang i andelen som mener det er rom for betydelige lettelser i skatter og avgifter. I 2001 mente 73 prosent dette. I 2005 var andelen sunket til 56 prosent og i 2009 til 44 prosent. Andelen som både vil bruke mer oljepenger og senke skattene gikk ned fra 57 prosent i 2001 til 21 prosent i 2009.

Flere unge til Ap Et annet funn er at hver tredje førstegangsvelger stemte på Arbeiderpartiet i 2009. Over halvparten av førstegangsvelgerne stemte på ett av de tre regjeringspartiene.

Over halvparten av de kvinnelige velgerne stemte Rødt, SV eller Ap. Det tilsvarende tallet for H og Frp er 33 prosent. Eldre stemmer oftere enn yngre. Valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne kom opp i 57 prosent, mens den var på 82 prosent blant de eldste velgerne.

I løpet av valgkampen vurderte seks av 10 velgere å stemme på et annet parti enn det de stemte på. De fleste vurderte å stemme enten Ap eller H.

Ni av ti velgere hadde et parti de aldri kan tenke seg å stemme på. Halvparten kan ikke tenke seg å stemme på Frp, mens svært få svarte at de aldri kan tenke seg å stemme Ap eller H.

Geografiske forskjeller Selv om sentrum-periferi ikke lenger preger valgkampene, gir geografi fortsatt systematiske forskjeller i norsk politikk, men ikke like sterkt som tidligere.

Ap står sterkest i de indre deler av landet fra Østlandet til Finnmark. Oppslutningen om Høyre var i 2009 fortsatt sterkest i sentrale strøk, spesielt i Osloområdet. Frp hadde de fleste velgerne langs kysten, med en klar tendens til at oppslutningen sank jo lenger man kom inn i landet, men partiet sanket i større grad enn Høyre velgere i utkantstrøk.

KrFs hovedbastion er Agder og Rogaland. Trøndelag er Senterpartiets beste område, mens det i 2009 ikke var merkbare geografiske forskjeller for SV og V.

Følger med Folk følger med på valgkampen. Andelen velgere som diskuterte valget i alle fall et par ganger i uken har økt fra rundt 50 prosent på slutten av 1960-tallet til 70 prosent i 2009.

Fjernsynet var også for to år siden den viktigste informasjonskanalen. 18 prosent av velgerne besøkte partienes nettsider for å få informasjon, mens bare 8 prosent av velgerne var inne på en politikers blogg eller Facebook-side.

Skole- og utdanning viktigst Den viktigste saken for velgerne var skole- og utdanningspolitikk. Deretter fulgte miljø, helse, eldreomsorg, skatter og avgifter og innvandringspolitikk. Selv om den ikke sto på topp, har innvandringspolitikk aldri stått så høyt på velgernes dagsorden som i 2009.

(NTB)

VANDRET DE?  Statsminister Jens Stoltenberg hilser statsminister Jens Stoltenberg på solbadende velgere i 2009. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
VANDRET DE? Statsminister Jens Stoltenberg hilser statsminister Jens Stoltenberg på solbadende velgere i 2009. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer