Se hva som skjedde

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • TV2 fylte i går ti år som fjernsynskanal. Det skal markeres med en heidundrende fest i kveld. Det er kanalens eiere og medarbeidere vel unt. Kanalen har overlevd. Den har kommet for å bli. Og framfor alt: den har gjort noe med hver enkelt av oss og med det norske samfunnet.
  • Framfor alt har TV2 gjort oss til større tv-slaver. Vi bruker i gjennomsnitt nesten en time og tre kvarter mer på tv i uka nå, og en snau halvtime mindre på aviser, enn før den nye fjernsynskanalen gjorde sitt inntog. I samme tidsrom økte vår gjennomsnittlige kroppsvekt med noen kilo ifølge Statens institutt for folkehelse. Kåre Valebrokks stab skal ikke få hele ansvaret for dette, men noen av valkene skyldes nok at TV2 har fått oss dypere ned i tv-sofaen.
  • TV2 har gjort alle medier mer tabloide. Den nye konkurransesituasjonen har forandret programinnhold og presentasjonsformer i NRK. Vår gamle statskanal er blitt kjappere og mindre offisiøs i sin nyhetsformidling. Debattprogrammene er mangedoblet. De sentrale politikerne har sin fulle hyre med å rekke mellom kanalene. Ifølge Hege Skjeie, som arbeider med forholdet mellom politikk og medier i Maktutredningen, kan denne økte debattfrekvensen tappe politikken for kraft. Andre mener den øker vårt samfunnsengasjement.
  • Konkurransen har også brakt fram nye journalistiske metoder, som det kan stilles etiske spørsmål ved. Utvilsomt er det imidlertid at avsløringer og god dokumentarjournalistikk har preget samfunnsdebatten og hatt stor betydning. Den nye tv-virkeligheten har også utvidet antall kjendiser og synsere. Flere stemmer deltar. Samtidig er vi frarøvet NRK som felles referanse. Og eteren er definitivt ikke reklamefri lenger.
  • I TV2s levetid har det skjedd en forskyvning av makt fra politikken til markedet og fra politikere til velgere. Det skyldes verdensomspennende, tunge prosesser. Men i den norske virkeligheten har TV2, som reklamefinansiert, riksdekkende kanal betydd mye i den sammenheng. Det vil ikke historikerne komme utenom når denne perioden skal sees i perspektiv.