Se opp for spektakulært nordlys

Utbrudd fra sola rammer i kveld. Her kan du finne ut om det blir synlig der du bor.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

• Får du tatt bilder av nordlyset og vil dele dem med Dagbladets lesere? Skriv en e-post med noen ord om hvor og når de er tatt, og send til gba@dagbladet.no. Her er en guide for å ta gode nordlysbilder.

(Dagbladet): Jorda står i siktelinjen for gårsdagens eksplosjon og etterfølgende koronamasseutbrudd på sola, og det er all grunn til å vente kraftig og spektakulært nordlys utover kvelden og natta.

Selve solstormen var imidlertid ikke den kraftigste på mange år, slik en rekke medier har meldt.

Målt til å være et M9-utbrudd, var eksplosjonen en hårsbredd fra kategorien X, den kraftigste typen. Men det spesielle var ikke styrken, betegnet av solfysiker Pål Brekke ved Norsk romsenter som «middels», men typen partikler som ble akselerert og slynget ut.

- Det uvanlige er at det kommer en stor skur protoner, noe vi opplever bare av og til. Det er den kraftigste protonstormen siden 2005, ikke den kraftigste solstormen, sier Brekke til Dagbladet.

Følg pølsa Deler av skyen med ladde partikler fra koronamasseutbruddet er ventet å treffe jorda rundt klokka 15.30, norsk tid Det kan føre til fantastisk nordlys tilsvarende det som blafret over landet på søndag, men det er vanskelig å spå på forhånd hvor langt sør det blir synlig.

- Jeg vil anbefale folk om å følge nordlysvarselet på hjemmesidene til Universitetssenteret på Svalbard. Der kan du se hvor nordlyset ligger. Dersom denne «pølsa» er i nærheten av der du bor, er det bare å komme seg ut for å se opp, sier Brekke.

Se video til høyre for en fyldig forklaring på hvordan nordlyset oppstår.

Truer ikke astronautene Høyenergisk stråling fra sola er livsfarlig for biologiske organismer, men jorda har heldigvis flere mekanismer som hyller livet inn i en beskyttende kokong.

Atmosfæren er i stand til å absorbere stråling, mens magnetosfæren avbøyer partiklene og leder dem mot polene hvor de kolliderer med atomer og skaper polarlyset.

For astronauter i rommet, satellitter, elektrisitetsnett og annen teknologi, kan det stille seg annerledes. NASA har vurdert det dithen at personellet om bord Den internasjonale romstasjonen ISS ikke trues av den pågående aktiviteten, ifølge Discovery Space.

GPS-systemet og HF-sambandet kan imidlertid påvirkes, men det er trolig ikke snakk om alvorlige konsekvenser, ifølge de siste prognosene fra NOAAs romværvarslingstjeneste.

- Det er ingen grunn til å løpe og gjemme seg. Protonene kan påvirke satellittnavigasjon og HF-radioene, noe som kan være trøblete for fly som går nær polene. De kan risikere å måtte legge om ruten, sier Brekke.

Superstormer Aktiviteten på sola går i elleveårssykluser, og øker nå i takt med at det nærmer seg det såkalte maksimum. Det er ventet å trolig skje i 2013, noe som betyr flere sesonger med strålende nordlys og nervøse satellittoperatører.

Den kraftigste solstormen noensinne registrert fant sted i 1859, og førte til så kraftig nordlys at folk trodde byer sto i brann. En ny såkalt superstorm kan få store konsekvenser for dagens høyteknologiske og sårbare samfunn.

- Det er ikke usannsynlig at det skjer igjen en gang i fremtiden. Konsekvensene kan bli at strømnettet bryter sammen enkelte steder på jorda, noe som er alvorlig. Det kan ta ett års tid før alt er oppe og går igjen, men det norske kraftnettet er blitt vurdert til å tåle slike stormer ganske bra, sier Pål Brekke.