SPRENGT KAPASITET: Det tidligere Smart Club-bygget ved Råde i Østfold er omgjort til mottakssenter for asylsøkere. Den enorme økningen i asylsøkere som kommer til Norge gjør at UDI er på stadig jakt etter nye egnede bygg som kan huse asylsøkerne. Kapasiteten er nå sprengt, allerede halvannen uke etter åpning. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
SPRENGT KAPASITET: Det tidligere Smart Club-bygget ved Råde i Østfold er omgjort til mottakssenter for asylsøkere. Den enorme økningen i asylsøkere som kommer til Norge gjør at UDI er på stadig jakt etter nye egnede bygg som kan huse asylsøkerne. Kapasiteten er nå sprengt, allerede halvannen uke etter åpning. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Se oversikten: Også folk fra USA, Storbritannia og Italia bor på asylmottak i Norge

- Alle har rett til å søke asyl, sier UDI.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

De største befolkningsgruppene på norske asylmottak i utgangen av september var syrere (4548 personer), eritreere (4346 personer) og afghanere (1920 personer).

Deretter følger folk fra Etiopia (1337 personer) og Somalia (1162 personer), viser tallene fra UDI.

Men den samme statistikken avslører også tilsynelatende mer kuriøse asylsøknader. Blant beboere på asylmottak i Norge finner man nemlig også amerikanere, briter, brasilianere og italienere.

Argentina, Romania og Spania er også representert.

- Alle har rett til å søke asyl, og alle har rett til å få sine søknader vurdert, skriver presserådgiver John Olav Kroken i UDI til Dagbladet i en epost.

- Men vi er ikke kjent med at noen fra disse landene noen gang har fått innvilget asyl.

Italiener fikk asyl Statistikken viser at asylsøkerne fra USA, Storbritannia og Brasil har fått avslag, og holder enten på med anke eller har fått beskjed om å forlate landet.

Men den italienske statsborgeren har imidlertid fått tillatelse og skal bosettes, ifølge UDI-statistikken.

Blant de seks søkerne fra EU-landet Romania har tre sin søknad til behandling, mens tre har fått avslag som de har anket.

Argentineren har fått utreiseplikt, mens statistikken ikke avslører statusen til de to spanske statsborgerne på norske asylmottak.

- Av personvernhensyn kan vi ikke bekrefte om eller hvor bestemte personer befinner seg i mottakssystemet, opplyser UDI.

- Åpenbart grunnløse - Generelt er dette å anse som åpenbart grunnløse søknader hvor man bør ha raske prosedyrer så det ikke belaster asylsystemet, sier Seniorrådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) Jon Ole Martinsen.

Blant asylsøkerne som kommer til Norge nå er også hundrevis fra land der svært få vil få innvilget asyl i Norge. Dette gjelder for eksempel Kosovo og Serbia, og afrikanske land som Algerie, Kongo, Egypt, Ghana og Guinea.

Martinsen mener mange som kommer har et feil inntrykk av hvilke muligheter de i realiteten har til å få innvilget asyl.

- Fo eksempel med folk fra Kosovo, vil man innimellom finne et reelt behov, men mange vil være åpenbart grunnløse. I andre europeiske land kan disse utgjøre så mange at de vil føre til problemer for asylsystemene, sier Martinsen.

- Mange har et feil inntrykk av hva slags muligheter de har. Vi mener at det er en viktig jobb også å realitetsorientere de som ikke har en realistisk sjanse til å få opphold i Norge, sier Martinsen.

Hans erfaring er at mange melder til hjemlandet om et godt liv i Europa, mens realiteten er en helt annen.  

- De melder hjem om gull og grønne skoger, mens realiteten kan være at de bor på gata, sier Martinsen.

Sprengt kapasitet Kapasiteten ved det nye mottakssenteret i Råde i Østfold ble i helgen sprengt, bare halvannen uke etter at det åpnet.

- Vi måtte stoppe mottaket, og de ble registrert på Tøyen i stedet, fra lørdag kveld til søndag morgen. Det var rett og slett for å unngå urimelig ventetid. Det var nødvendig å ta unna de som kom, og med en gang de var tatt unna, kunne vi åpne igjen, sier prosjektleder Knut Berntsen for ankomstsenteret i Østfold, til Nettavisen.

Dermed måtte flyktningene igjen registrere seg på det tidligere sprengte mottakssenteret på Tøyen i Oslo, der registreringen ble foretatt før Råde åpnet.

Totalkapasiteten på Råde nå ligger cirka 80 saker under det som er behovet ved ankomst av flyktninger. Ifølge Berntsen forventer de å ha økt kapasiteten i løpet av 7-10 dager, men full kapasitet vil de ikke ha før i midten av november.

- Hovedgrunnen til det er at de skal få installert alt nødvendig utstyr for å få gjennomført skjermbildeundersøkelser, for å kunne avdekke helserisikoen knyttet til tuberkulose, sier Berntsen.

I forrige uke ankom det 1867 asylsøkere til Norge. Det er en liten nedgang fra 2.000 uken før.

Les også: Vil ha spesialordning for å få syrere ut i arbeid

Les også: Vet ikke hvor godt utdannet syrerne er