«Se på de fantastiske formene og linjene»

President Clinton er oppriktig beundrende, nesten lidenskapelig i stemmen. Han snakker om de norske vikingskipene. Han har allerede sikret seg vikinggaver til Hillary og Chelsea.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi står i Vikingskipshuset på Bygdøy. Bak oss ruver Gokstadskipet og Osebergskipet.

- Se på de fantastiske formene og linjene, sier han.

Gavene som Clinton har sikret seg, er tre sølvbrosjer i gammel vikingdesign.

- Jeg har aldri vært her før. Det er et nydelig sted. For et lys, sier han mens han vandrer fra den ene norske kulturskatten til den neste sammen med professor Arne Emil Christiansen.

Jeg hører med til de utvalgte som er sluppet inn i museet - sammen med journalist Ed Chen fra Los Angeles Times. Vi får rusle et stykke bak presidenten og se hvordan han opplever vikingskattene. Plutselig kommer han bort til oss og hilser. Han gir meg et øyeblikk av sin karismatiske varme før han skrider videre. Clinton-magien er nesten blitt en klisjé, men den finnes virkelig.

For plutselig står jeg der med hans varme hånd i min. Han holder hånda lenge og ser intenst på meg.

- Hyggelig å møte deg, sier den amerikanske presidenten. Den berømte Clinton-magien treffer meg med voldsom kraft. I noen sekunder.

Han klarer å få akkurat meg til å føle at jeg er viktig og interessant. Og det er denne unike evnen til å få folk til å føle seg viktige, som blant annet gjør Bill Clinton til en spennende tilrettelegger for Ehud Barak og Yassir Arafat. Og jeg vet at Clinton er optimistisk etter alle møtene han hadde mandag. Clintons nærmeste Midtøsten-rådgiver, Dennis Ross, har gitt pressekorpset til Det hvite hus, som jeg tilhører, beskjed om at ånden fra Oslo-avtalen er gjenfunnet.

Viking-ekspert

Så der rusler jeg like bak en opplagt Bill Clinton på vikingskipsmuseet, og ser hvor oppslukt denne mannen blir av ting som interesserer ham, for i neste øyeblikk å virke helt fjern og i sin egen verden.

- Hva er inntrykket ditt av vikingene etter denne runden, Mr. President? spør jeg.

Bill Clinton snur seg ivrig mot meg, setter øynene i meg og begynner å snakke:

- Jeg har lest masse om vikingene fra jeg var ganske ung. Og dette er jo et fantastisk sted. Jeg elsker dette stedet. For et utrolig skip, sier han og peker på Gokstadskipet.

- Det er helt fantastisk at de kunne bygge slike skip. At de kunne konstruere båter som tålte så lange reiser, så mye vær og vind, ja, til og med voldsomme stormer uten å velte. Det er faktisk første gang jeg har sett et slikt skip i virkeligheten, sier Clinton begeistret.

Han står tett ved meg og slipper aldri øyekontakten. USAs president vet hvordan han holder fast en samtalepartner. Og nå er det meg.

Seiltur hjem

- Kanskje presidenten skulle reise tilbake til USA med Gokstadskipet, sier min amerikanske kollega Ed. Presidenten ler hjertelig.

- Ja, hvorfor ikke. Det ville ikke være noen dårlig måte å reise på, selv om jeg ikke er noen stor seiler, sier Clinton. Han glemmer at Osebergskipet, som vi står ved, var ment å sende den døde til neste verden. Og dit skal ikke Clinton på mange år. Han skal bare ut av Det hvite hus om ett år.

Men han er som besatt av vikingskipenes konstruksjon der han står. Han sammenlikner de moderne seilbåtene som har lang spiss og blytung kjøl, med vikingskipenes runde og nærmest feminine former. Han henfaller til minner fra Auckland i Australia hvor han overvar en seilas, og gjentar gang på gang:

- Helt utrolig. Helt utrolig.

Et herlig liv

Inntil han kommer til Kon-Tiki-museet og får se papyrusbåten RA II og Kon-Tiki-flåten. Thor Heyerdahls sønn Thor Heyerdahl jr. forteller ivrig om sin fars eventyr og forskningsmetoder.

- For et herlig liv den mannen har hatt, sier verdens mektigste mann og høres nesten misunnelig ut. Clinton lurer straks på hvordan det står til med 85-åringen, Thor Heyerdahl, fra Larvik. Og blir forsikret at jo, alt er bra.

- Jeg har lest om Påskeøya for mange år siden, sier Clinton og stiller seg opp foran en kopi av de enorme steinstøttene fra øya. Så husker han at det ikke er lenge til minnestunden for Yitzhak Rabin og spør raskt:

- Hvor mye tid har vi?

- Ikke mye, sier sikkerhetsvaktene.

Men Bill Clinton tar seg god tid. Han takker alle i museet for turen, får en bok, et løfte om å bli tilsendt en video og et miniatyrskip i keramikk laget av Heyerdahl jr.s søster. Så rusler presidenten ut i det vakre høstværet, håndhilser på en masse mennesker som har samlet seg utenfor og rusler ned for å titte litt på Roald Amundsens «Gjøa».

Så hiver jeg meg med i bilkolonnen til presidenten for å nå Rådhuset hvor kongeparet og statsoverhoder venter i fleng. Men på Drammensveien stanser plutselig alle de 20 bilene opp. Presidenten vil ha en kopp kaffe og snakke med folk.

PRESIDENTEN OG DAGBLADET: Bill Clinton er en oppriktig beundrer av Vikingskipene, kan Dagbladets journalist Anne Thurmann-Nielsen berette.