Se på oss!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ST. PETERSBURG (Dagbladet): Det kan se ut som om angrep er det beste forsvar mot kritikken om en stadig mer ensretting av politikken i Russland. Dokumentert økonomisk vekst og vektlegging av statlig kontroll over sentrale deler av økonomien ser ut til å være den strategien Putin og hans regime legger for å møte kritikken fra USA og EU som vil komme på G-8 møtet mellom verdens ledende økonomier 15. juli i St. Petersburg. Putin var i utgangspunktet en sårbar vert. Men alt tyder på at han planlegger en offensiv forsvarslinje. En stadig mer selvbevisst Putin vil ikke la seg plukke på nesa av Bush, Blair, Merkel, Chirac og de andre lederne for verdens rikeste demokratier når de kommer til Putins fødeby St. Petersburg. For da er Putin på hjemmebane.

SPENNINGEN HAR vært stor, særlig etter den amerikanske visepresidenten Dick Cheneys åpne kritikk av Putin for en udemokratisk politiske utvikling i Russland, og for å bruke gass som politisk utpressingsmiddel overfor Ukraina. Står verden overfor en ny kald krig? Er det i ferd med å skapes nye geopolitiske fronter med ideologiske overtoner? Står Russland for et utfordrende annet globalt verdisyn i forhold til den muslimske verden etter at opprøret i Tsjetsjenia viser klare tegn til å være knust? Kort sagt; utfordrer Moskva igjen Washington i et åpent politisk landskap? Ikke slik Moskva gjorde i Sovjet-tida? Men altså på en måte likevel?

Artikkelen fortsetter under annonsen

FORRIGE UKE var det generalprøve på G-8 toppmøtet, med et økonomisk forum i St. Petersburg. Og skal man dømme etter det forberedende møtet til toppmøtet i neste måned er svaret mest ja - og litt nei. Både president Vladimir Putin og hans fremste økonomiske administrator og mulige etterfølger, Dmitrij Medvedev, utfordret USAs selvoppnevnte globale lederskap, særlig innenfor økonomien. Men utfordringen var forsiktig og ikke provoserende. Putin framholdt at Russland i løpet av de siste seks åra har deltatt helt i teten i verdensmesterskapet i økonomisk vekst, med en årlig vekst på mellom fem og åtte prosent. Mens Medvedev iførte ideologien klær ved å kritisere dollaren som en sårbar valuta, og si at rubelen har en legitim plass som en av verdens ledende konvertible valutaer. Det enorme amerikanske budsjettunderskuddet og krigen i Irak gjør dollaren til en sårbar valuta, mens EU har hatt mange år med økonomisk nullvekst.

DET ER DA Medvedev koster på seg følgende kraftsalve: \'Når man velger en modell for økonomisk utvikling bør det avhenge av dens (modellens) kvalitet, og ikke hvor den (modellen) kommer fra\', sa han, og sparket til USAs universelle krav om markedsøkonomi over alt og til alle tider. Om den russiske økonomien sa han: \'Den russiske økonomien bygger på dets enorme naturressurser, dets unike geopolitiske posisjon (mellom østen og vesten) og befolkningens naturlige kreativitet\'. Han sa videre at staten var helt sentral som utvikler av den russiske økonomien, og han gjorde det klart at Russland ikke er villig til å kompromisse når det gjelder EUs ønske om å deregulere gassmonopolet Gazprom, selve gullkalven, og den store politiske muskelen i den putinske økonomien.

OG ANER VI IKKE her en idiologibygging som er nesten messiansk? Som da Moskva gjorde krav på å være det 3. Rom, det eneste sentrum for den egentlige kristendom? Naturen har altså gitt Russland ressursene. Geografien er ideell som kulturell og politisk konfliktløser mellom øst og vest. Og menneskene er - om ikke Guds utvalgte - så utstyrt med en \'naturlig kreativitet\'. Dessuten har altså Russland en dokumentert økonomisk vekst som gjør at landet legitimt kan kreve et slags økonomisk lederskap, selv om man åpent trosser det amerikanske evangeliet om deregulering, og foretrekker statlig kontroll?

DET FOREGÅR en interessant ideologibygging i Putins Russland. Utenrikspolitisk utfordrer man USA i Iran og Midtøsten, og det kan være mange gode grunner til å gjøre det, men et svakt Russland hadde aldri gjort det. Innenrikspolitisk fortsetter tilstrammingen, seinest med et lovforslag forrige uke, som vil gjøre det meste av normal opposisjonspolitikk ulovlig. Og over det hele bygges det en ideologi om at Russland er noe annet enn USA og Europa. Om at den vestlige forståelsen av demokrati kanskje ikke passer for Russland. Og imens gjør myndighetene som de vil, og kan trolig fortsette å gjøre det, fordi landet er fullt av gass, olje og mineraler, og kan be resten av verden om å dra til helvete hvis det vil. Omtrent sånn er posisjonene foran det viktige G-8 møtet i St. Petersburg i juli.