Se til Sverige - gå og stem

Er du i tvil om hvorfor du skal gidde å stemme på mandag, se til Sverige.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

STOCKHOLM (Dagbladet):

DE KOM I TITUSENTALL.

Til Sergels torg, samlingssted for de utslåtte, de narkomane, fyllikene. En uskjønn, gold betongplass midt i en av verdens vakreste byer. Torget ligger der som et synlig bevis på det moderne samfunnets mangler.

Men nettopp dit strømmet de for å bli minnet på at demokratiet er «en storslagen og vakker idé». Politikere, innvandrere, toppledere, studenter, barn og besteforeldre. Ei ung jente med ring i nesa og jakka demonstrativt dekorert med «nej till emu»-buttons, hadde med en rose til ja-dronningen Anna Lindh.

DE VENTET TÅLMODIG

i flere timer på å høre en statsminister tale. De visste hva han ville si, men svenskene trenger å høre det igjen. Og igjen. Ikke bare for å dele sorgen og sjokket over det ufattelige som har skjedd, men også for å ta del i noe uvanlig og stort.

Inntil torsdag morgen var Anna Lindh bare en politiker som ville erstatte kronen med euro. Hun var deltaker i en bitter kampanje, som splittet landet i to. Nei-siden beskyldte henne for å gi gass til turbokapitalistene. Det var penger det var snakk om. Det var by mot land, eliten mot folket.

MEN DET BRUTALE DRAPET

gjorde billige slagord meningsløse. Noe større står på spill. Selv om nei-siden fortsatt holder stand, er ingen uberørt av de verdiene Anna Lindh kjempet for. Toleranse, solidaritet, demokratiske rettigheter. Det er store ord, som lett høres ut som jålete fraser i et samfunn hvor de tas for gitt.

MEN DA GÖRAN PERSSON

brukte dem på Sergels torg i går, hadde ordene plutselig innhold. Og da han igjen oppfordret folk til å bruke sin fremste demokratiske rettighet i søndagens valg ved å minne dem på at retten til å stemme har folk verden over forsvart med sitt liv, var det få som ikke tenkte at Anna Lindh hadde betalt den største prisen av alle. Tilhørerne svarte med innbitt applaus. Hadde valglokalene vært åpne, ville svenskene løpt til nærmeste urne, overbevist om at barbariet sto ved døra og ventet på å slippe inn.

HVOR LENGE VIL SVENSKENE

huske sitt 11. september? De husker fremdeles så altfor godt en marsdag for 17 år siden. Göran Persson siterte Anna Lindhs løfte til Olof Palme i hans begravelse: Vår takk til deg er å føre budskapet videre.

- Nå er det vi som må holde det løftet til Anna, sa Persson.

De kom i titusener for å høre en statsminister si noe så selvfølgelig som at de lever i et åpent og demokratisk samfunn, hvor enhver har rett til å si hva hun mener og kjempe for det hun tror på.

DET VAR EN TALE SOM

vanligvis finner klangbunn i helt andre regimer. Men selv matleie og kyniske skandinaver lengter etter å høre at politikk handler om noe mer enn renter og skatt.

Nå spekulerer ekspertene over hva Anna Lindhs død vil bety for avstemningen. Vil folk stemme ja i ren sympati? Men hvis svenskene virkelig skal holde løftet de ga til Anna Lindh i går, skal de stemme akkurat det de har lyst til. Enten de sier ja eller nei, har de likevel oppfylt hennes største ønske. At folk skal engasjere seg og ta ansvar for demokratiet.

På mandag er det vår tur. Hvis vi gidder.