I «Brennpunkt»-redaksjonens program «Med hjertet på rett plass» fikk vi se landets fiffeste fiff, med Ingeborg Sørensen i spissen, på veldedighetsball på Grand Hotell i Oslo på selveste valentinsdagen. Ballets auksjon gikk til inntekt for eldre.
TV-seerne som ringte til Dagbladet mente at denne typen veldedighet er forkastelig. NRKs sentralbord fikk også en rekke henvendelser, enkelte seere var overbevist om at hele programmet var en aprilspøk.
«Ikke McDonald's»
Men arrangør Ingeborg Sørensen synes ikke hun trenger å forsvare seg mot dem som reagerer negativt på valentinsballet.
- Jeg er mottakelig for kritikk, men bare fra dem som selv gjør noe. Jeg vet at mange ikke kan forstå at vi må holde ball med dyre viner og auksjon. Men hadde vi gått på McDonald's, hadde vi ikke fått den gruppen som kunne by på auksjonen.
- Men må du arrangere ball for gallakledde rikfolk for å samle inn penger til de eldre?
- Ballet er holdt ene og alene for å få inn penger til de eldre. Da må vi invitere dem som har kapasitet til å by på en bil til 270000- 300000 eller malerier til 23000- 30000- 40000 kroner. Det må være noen som kan by på det.
- Går det ikke an å gjøre det på en annen måte?
- Da hadde ikke disse pengene eksistert. De som kommer på ballet, gir også penger til andre gode formål ellers i året. Hadde ikke vi arrangert dette ballet, hadde vi heller ikke fått pengene. Vi ser det som en stor kompliment at så mange kommer.
Tatt fra USA
- Dette er noe jeg har tatt med meg fra USA, hvor jeg var med på å arrangere slike ball. Jeg er glad for å introdusere en ny tradisjon, som kanskje kan ta av i andre retninger. Jeg er kanskje en pioner på området. Jeg brenner for dette, skjønner du det?
- Blir du da frustrert når du ikke alltid blir møtt med like stor forståelse for det du holder på med?
- Jeg synes bare det vitner om folks uvitenhet. Vi som holder på med dette vet hva vi står for. Ballet er det mest synlige vi gjør i løpet av året. Men spør noen av de eldre vi besøker og tar med på turer. De elsker oss. Og mer enn det ber vi ikke om.
- Hva syntes du selv om programmet?
- Jeg syntes de stort sett fikk fram hva det dreide seg om, og det er å samle inn penger til de eldre. Det er «the message», det er det viktigste, sier Ingeborg Sørensen.
«Motbydelig»
Steinar Lem i Framtiden i våre hender så ikke selv dokumentarprogrammet, men kjenner bakgrunnen for det.
- Jeg synes det er motbydelig, her soler man seg i glansen av sin godhet. Jeg ser på dette som en spesiell type omsorg som bare hever en selv. Når de betaler store summer for en luksusmiddag på denne måten, blir det direkte pinlig. Dette er igjen et eksempel på amerikaniseringen av Norge, sier Lem.
Generalsekretær Svein Mollekleiv i Norges Røde Kors fikk heller ikke sett programmet, men også han kjenner problemstillingen.
- Begrepet veldedighet er en stor fare i seg selv, det har en ovenfra-og-ned-holdning, og står i sterk kontrast til solidaritet. Vi bør være på vakt mot utviklingen av en slik veldedighetskultur, det er viktig ikke å heve seg over andre når man skal hjelpe. Det er ikke giveren som skal stå i fokus, det er det daglige solidaritetsarbeidet som gjelder, sier Mollekleiv.
