Seier i strandsonen

Høyesterett har styrket folks rett til strandsonen, ved å gi folk lov til å gå gjennom Jan K. Wilhelmsens eiendom i Hvaler. - Hopp over gjerdet og blås i forbudt-skilter, oppfordrer Ap-politiker Sylvia Brustad, som er frustrert over forholdene i strandsonen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HVALER (Dagbladet): - Dommen er en seier for alle som vil bevege seg fritt i strandsonen - den er en seier for hele kyst-Norge, jubler Paul Henriksen (Ap), ordfører i Hvaler. Kommunen har 4|700 hytter, noe som gjør at strandsone-saker stadig dukker opp.

- Dette er en gledens og lettelsens dag, sier han.

Grunneier Jan K. Wilhelmsen (71) er derimot svært skuffet, og har vurdert å selge eiendommen sin på øya Herføl.

- Jeg har vært inne på tanken, men først vil jeg sammen med familien se på andre muligheter. Jeg har tråkket mine barnsben på Herføl, og er svært knyttet til stedet, sier han.

Alternativ stiHøyesterett avgjorde denne uka en årelang krangel mellom Hvaler kommune og grunneier Wilhelmsen. Stridens kjerne var en sti som går 20 meter fra Wilhelmsens hovedhytte og sju meter fra annekset som ligger helt i vannkanten. Turgåere benytter stien for å bevege seg mellom friarealene på øya. Mens kommunen definerer området som utmark, mener hytteieren at dette er en del av hustomta. Han argumenterer med at det finnes en alternativ sti bak hytta. Høyesterett forsto poenget, men mente at det ikke var godt nok.

-Stien kan utbedres slik at det er plass for barnevogner og rullestolbrukere. For å gjøre det, må jeg få godkjenning fra hyttefellesskapet. Det har jeg ikke fått, sier Wilhelmsen.

Han antar at 250-300 mennesker kan passere hytta i løpet av en fin dag i skoleferien. Trafikken har økt betraktelig gjennom årene. Flytting av stier og åpningen av Hvaler-tunnelen er to av årsakene til at stadig flere har valgt veien om hyttetomta.

Wilhelmsen håper nå at det lar seg gjøre å komme i dialog med kommunen, for å se om det kan la seg gjøre å endre traseeen. Nå benytter folk stien som går mellom hovedhytta, båthuset og gjestehytta.

Er for snille- Situasjonen i strandsonen er håpløs, sier Arbeiderpartiets Sylvia Brustad. Hun råder feriefolket til å ikke la seg stanse av frekke hytte-eiere. For kreativet er stor når det gjelder å holde folk unna. Gjerder, murer, hagemøbler, blomsterkasser, skilt, flaggstenger og brygger er noe av det som brukes for å snikprivatisere kysten vår.

- Vet du at stengslene er ulovlig, bør du hoppe over gjerdet eller blåse i skiltingen som er satt opp, sier Brustad, som mener vi gir oss altfor lett i møte med slik hindringer.

- Folk er for snille - vi er for redde for å gjøre noe galt. Men det er viktig å si i fra hvis en grunneier har tatt seg til rette, sier politikeren. Hun får støtte fra Arild Sørensen, rådgiver i Direktoratet for Naturforvaltning.

- De fleste kunne vært flinkere til å hevde sin rett, sier han.

Skaper presedensAlle dommer fra Høyesterett skaper presedens, og dermed vil Herføl-dommen ha stor prinsipiell betydning.

- Denne dommen vil ha mye å si for oss. Nå har vi endelig et klart juridisk grunnlag å jobbe ut fra, mener ordføreren i Hvaler. Også Sørensen er glad for at saken gikk til topps i rettsvesenet.

- Vi mottar alle dommer fra Høyesterett med takk. De kan utfylle friluftfsloven som inneholder en del temaer som må behandles med skjønn. Jo mer Høyesterett konkretiserer, jo bedre er det, sier han.

Styrker allemannsrettenEtter det Dagbladet erfarer, er det bare én strandsone-krangel som tidligere har endt i Høyesterett. I 1999 erklærte landets høyeste domstol at strandsonen på Furumoa på Vesterøya i Sandefjord var utmark, og gjorde den dermed åpen for fri ferdsel. Også to andre dommer fra lavere rettsinstanser har gått i allmennhetens favør. Blant annet bestemte tingretten tidligere i år at Kjell Christian Ulrichsen, dronning Sonjas fetter, måtte tillate båtfolket å gå i land på Torsholmen i Sandefjord.

- Sett under ett er disse dommene viktige. Utviklingen har vært gunstig for allmennheten. Folks rett til strandsonen, rettslig sett, har blitt styrket, sier Morten Thaulow, rådgiver i Direktoratet for Naturforvaltning.

Hærverk og sjikane- Se, der kommer båtene, sukker Laila Wilhelmsen før hun og mannen forlater hytta og drar hjem til Kolbotn igjen.

De tilbringer stadig mindre tid på på Herføl. Trengselen gjør at de ikke føler de kan slappe av nede ved strandområdet. På nittitallet installerte familien overvåkningskamera ved porten. De opplevde hærverk og sjikane fra folk som ikke likte forsøkene på å hindre allmennheten fri ferdsel. Wilhelmsen fjernet derfor skiltet som oppfordret folk til velge den andre stien til friområdene.

- Jeg prøver ikke å hindre folk i å nå strandsonen. Turgårere har ved flere anledninger spurt om det er lov til å gå her. Da har jeg svart at saken er i rettssystemet, og foreslått den andre stien, sier Wilhelmsen.

Dagbladet så ikke en eneste turgåer i løpet av nesten to timer utenfor Wilhelmsens hytte onsdag ettermiddag. Skoleferien begynner i dag over store deler av landet.

FORSTÅR HØYESTERETT: Christian Bustgaard (19) jobber som bartender på Herføl. Han mener det er feil å sperre en sti som går gjennom privat eiendom.
OPPFODRER: Sylvia Brustad.
FORSTÅR HYTTEEIER: Tore Hvalgård regner med at han ville reagert dersom en trafikkert sti hadde ligget tett opp mot hans hytte.