Seierens faner

Vi avskaffet arbeiderklassen og innførte helseadelen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DU SER DEM helst i hagen på denne årstida. Iført mosegrønne Frogner-nikkers, bøttehatt og V-genser i lammeull. Med hagehansker og trillebår, på alle fire i hellegangen. De tilhører eliten, har lang utdanning og de høyeste inntektene. Det er Helse-Norges adel som i disse dager tar seg fram til komposthaugen for å vedlikeholde sin eiendom. De har landets beste helse og landets beste tilgang på helsetjenester. Hannene drikker riktignok mer alkohol enn folk flest, hvilket gjør dem sårbare hvis den sosioøkonomiske statusen trues. Men de lever lengst i landet. Døden kommer seinere til Vinderen og Holmenkollen enn til Sagene og Holmlia, målt med Oslo-mål. Men det har regjeringen tenkt å gjøre noe med.

ET HELT KOBBEL forskere og fagfolk i Helsedirektoratet er utpekt av tidligere helseminister Dagfinn Høybråten for å danne et kompetansemiljø og en rådgivende ekspertgruppe på «de sosiale ulikhetene i helse». Selveste Statistisk sentralbyrå skal, om ikke gjenreise det gamle klasseperspektivet, så tydeliggjøre inndelingen av befolkningen slik at forskjellene koblet til sosioøkonomisk status blir mer synlig. Likhetssamfunnet har nemlig skygget for ulikheter i levevilkår knyttet til et klassebegrep vi trodde vi hadde avskaffet, viser det seg. Det nye utgangspunktet er at sykdom og død rammer oss i ulik grad avhengig av hvilken sosial status vi har, og at forskjellene faktisk øker i velferdslandet. Ekspertutvalgets leder, professor i sosialmedisin Steinar Westin, påpeker at det ikke bare handler om særtiltak mot fattigdom. Ulikhetene skjærer gjennom hele befolkningen. Sjefen din har i prinsippet alltid litt bedre helse enn deg. Og rykker du ned på den sosioøkonomiske stigen, reduseres helsa tilsvarende. I den grad vi har tillit til at politisk styring fortsatt gjelder midt i den globale markedstsunamien, kan vi altså lete etter botemidler.

POENGET MÅ DERMED være å finne en helsemålestokk som kan anvendes på politiske beslutninger. Forskerne må i praksis kunne utstyre nåværende helseminister Ansgar Gabrielsen med instrumenter som lyser rødt hver gang politiske vedtak øker de sosiale helseulikhetene. I handlingsplanen heter verktøyet helsekonsekvensutredninger. Og allerede nå aner jeg at innsatsen mot økte helseforskjeller vil foregå i et eget kretsløp der forskningsmidler og fagkonferanser genererer mer viten og enda mer papir. Det betyr selvfølgelig ikke at helseulikhetene kommer til å avta. På den annen side vet vi helt sikkert mye mer om hvorfor de ikke avtar. For eksempel fordi den økonomiske gevinsten av et vedtak er mer fristende enn den helsepolitiske utjevningen. Som når regjeringen reduserer arbeidsledighetstrygden. Eller øker egenandelene. Eller når tidligere helseminister Høybråten vil ha tilbake den gamle klasseloven mot selvbestemt abort. Den hadde som kjent store, dødelige konsekvenser - for de fattigste kvinnene.

VÅR DOMINERENDE middelklasse har raskt lagt seg til et tenkesett som går ut på at vi fritt velger om vi vil være en frisk, ikke-røykende professor bosatt i en bydel der man dør tolv år seinere enn om vi hadde valgt å være en innvandret ufaglært hjelpepleier. Det er tidsriktig individuelt å shoppe identitet og livsstil. Enda vi vet at bare 14,7 prosent av barn av ufaglærte foreldre har utdanning på universitetsnivå, i motsetning til 71,6 prosent av lege- og advokatbarn. Som vi vet at samfunnet er organisert slik at personer med funksjonshemninger, med innvandrerbakgrunn og til en viss grad også kvinner, sorteres fra deler av utdannings- og arbeidslivet, går det fram av direktoratets handlingsplan. Derfor la Dagfinn Høybråten sånn vekt på tiltak av typen Primærmedisinsk verksted rettet mot innvandrergrupper, da han i 2003 la fram stortingsmeldingen som skal redusere helseulikhetene. Dette tiltaket mistet til gjengjeld all offentlig støtte i 2005, hvilket kan illustrere hvordan det går med helseulikhetene. Det har på sin side de rådgivende ekspertene allerede stadfestet.

JEG TILLATER MEG følgelig å foreslå innføring av helsekvoter. Det skal i det minste koste å ta helsa fra folk som har dårlig tilgang på sosioøkonomisk status. Du ser dem i økende grad i rusmiljøet, på krisesentrene og i kriminalstatistikken. De er Helse-Norges underklasse. De har visstnok regjeringen i ryggen. Ekspertutvalgets betydning er opplagt helt proporsjonal med lederen Steinar Westins evner til å lage bråk.