Seierherrene i Telenor

Telenor-sjef Tormod Hermansen står tilbake som den store vinneren etter regjeringens tilbaketog i fusjonsstriden. Dagbladet kan nå avdekke at tidligere sentralbanksjef Torstein Moland spilte en avgjørende rolle i planleggingen av strategien for å kjøre over Bondevik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det var i går fortvilelse i regjeringskretser over at Hermansen, kalt «statens mektigste mann», klarte å utmanøvrere regjeringen.

Fra sentralt hold i regjeringen erkjennes det at man har mistet kontroll og framtidig innflytelse over fusjonsplanene. Hermansen viste seg nok en gang som smarteste reven av alle.
Hermansen visste hva han gjorde da han ansatte Torstein Moland som konserndirektør for finans, og de to var nær å få i havn en intensjonsavtale om fusjon med Telia. Den tidligere sentralbanksjefens tyngde var også god å ha da det politiske miljøet skulle overbevises. En strategi de lyktes til fulle med. For sjelden har Tormod Hermansens makt blitt demonstrert så tydelig som de siste dagene. Mens Bondevik ble tatt på senga av den massive reaksjonen fra Ap, Høyre og Frp, var Hermansen hele tida i forkant. Dette utløste i går stor frustrasjon i regjeringen. Lars Sponheim og Odd Einar Dørum nektet å kommentere saken. Men andre sentralt plasserte kilder ga klart uttrykk for nederlaget.

- Det er helt utrolig at en mann som Hermansen fikk så lett match, sier en regjeringskilde til Dagbladet.

Maktdemonstrasjon

De siste dagenes hendelser, fra Dørums nei til Telenor fram til oppslaget på Dagsrevyen med påfølgende redegjørelse fra statsministeren, har alt gått Hermansens vei. Regjeringskilder kaller det en maktdemonstrasjon fra Hermansens side.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den viktigste siden av saken er imidlertid at Hermansens seier i går har alvorlige konsekvenser for regjeringens styring over den videre prosessen. Dette slo kilder fra alle regjeringspartiene fast overfor Dagbladet i går. Vurderingen fra deres side er at regjeringen har gitt fra seg styringen over fusjonsprosessen til Hermansen. Fra å ha full kontroll og initiativ i saken, er regjeringen nå nærmest redusert til Hermansens nikkedokker. Kildene går langt i å innrømme at dette er et stort nederlag for regjeringen. Som én sier det:

Hvis denne regjeringen hadde ambisjoner om å rokke ved det sosialdemokratiske makthegemoniet, så var ikke akkurat dette måten å starte på.

Uenighet

Uenigheten er imidlertid stor innad i regjeringen om hvem som har skylda for at det gikk som det gikk. Senterpartiet får skylda av noen, andre ønsker å legge alt ansvar på opposisjonen som spilte ballen i fanget på Hermansen.

Anne Enger Lahnstein la et sterkt press på statsminister Kjell Magne Bondevik for at Senterpartiet skulle få markert seg i denne viktige Senterparti-saken. Bondevik ga etter for presset, og satte foten ned «nå». Det betyr at regjeringen ikke så på denne stansen som endelig, men mer som en slags time out, hvor de hadde mulighet til å komme tilbake til saken ved neste korsvei. Da nyheten lakk ut i går, angivelig etter tips fra sentralt plasserte personer i Telia, kunne det ikke skjedd på et mer upassende tidspunkt for regjeringen. Bondevik måtte stå skolerett i Stortinget, regjeringen mistet sitt initiativ i saken, overlot det til opposisjonen, som igjen overlot det til den drevne Hermansen. Regjeringen sitter igjen som den store taperen. For nå er løpet lagt.

- Blir det det fusjon, må vi gjøre det beste ut av situasjonen, konstaterte Senterpartiets Johan J. Jacobsen, overfor Dagbladet. Dermed ligger det i kortene at regjeringen etter Stortingets krav om videre forhandlinger vil bli nødt til å akseptere en avtale.