Sein kvinneplikt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Debatten om allmenn verneplikt for kvinner blusser opp igjen. For denne uka leverte regjeringens forsvarspolitiske utvalg sin rapport til

forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Et samlet, tverrpolitisk utvalg legger vekt på at allmenn verneplikt skal opprettholdes og gjøre lik for kvinner og menn. Bare SVs representant tok dissens på kvinnepunktet. Forsvarsministeren smilte bredt. Strøm-Erichsen har lenge vært en varm tilhenger av kvinners verneplikt, både ut ifra forsvarspolitiske argumenter og regjeringens

likestillingspolitikk. Utvalget legger vekt på at

Forsvaret trenger bedre rekrutteringsgrunnlag, bredere kompetanse og økt mangfold. Bedre kjønnsfordeling vil også gjøre ordningen mer

rettferdig, mener utvalget.

Forsvaret er en mannsbastion, utformet av og

for menn. Først for 23 år siden ble det innført full yrkesmessig likestilling i Forsvaret. Lenge har man hatt målsettingen om å nå 15 prosent kvinneandel. Målene er aldri innfridd. Kvinneandelen er bare sju prosent blant befal og vervede. Blant dem som

avtjener førstegangstjenesten er andelen lave fem prosent. Fra juni 2006 ble forsøket med frivillig sesjon for jenter innført for å lokke flere kvinner inn i uniform. Både formelle og uformelle stengsler hindrer kvinner fra å gjøre forsvarskarriere.

Men innstillingen Strøm-Erichsen mottok, samsvarer dårlig med realitetene. Forsvaret er gjennom mange år og stramme budsjetter, bygget ned når det gjelder stående styrker. Profesjonelle soldater overtar flere forsvarsoppgaver. Heller ikke mange menn avtjener i dag verneplikt. Bare en tredel av det mannlige årskullet fullfører førstegangstjenesten. Kravene til fysisk og psykisk helse er strengere, men motivasjonen på nedadgående. Økt kvinnerepresentasjon oppnås mer effektivt gjennom intensivert arbeid for å øke andelen blant befal og vervede. Med nedbyggingen som foregår, er det ikke spesielt viktig at alle unge kvinner stiller til sesjon.