Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Seks år med kirkeasyl

I seks år har kirkeasyl vært et kjent fenomen i nyere norsk historie. Per slutten av februar satt rundt 100 personer i kirkeasyl.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kirkeasylanter kan pågripes

Kirkeasylanter kan hentes ut

Det ble skreket høyt i Danmark da en gruppe libanesere sultestreiket på Vesterbro i april 1987. Høyt nok til at kirkeasyl ikke ble noen vane der i landet. Det ble det ikke i Sverige heller. Men i Norge ble det annerledes da flere hundre kosovoalbanere kom til landet i 1993.

Ved utgangen av februar sitter det 100 utlendinger i et 30-talls kirker. Tallene er samlet inn av Regnbuen Antirasistiske Organisasjon i Tromsø.

Den første store norske asylbølgen kom da Sverige avviste en stor gruppe kosovoalbanere som søkte asyl. De dro videre til Norge, men på grunn av 1. asylland-regelen, hadde de ingen rett til fornyet behandling. Dermed gikk 648 kosovoalbanere inn i norske kirker. De kom ut i slutten av 1993, etter at kirken og staten i en avtale ble enige om at alle skulle få en «fornyet og generøs behandling».

Det endte med at de aller fleste kosovoalbanerne fikk innvilget oppholdstillatelse, og kirken lovet dyrt og hellig at man heretter skulle holde seg til myndighetenes flyktningepolitikk.

Men allerede våren 1994 brøt kirken løftet. Da kom flere nye kosovoalbanere til landet og søkte kirkeasyl. I tillegg vandret mange tamiler som hadde fått avslag på oppholdstillatelse inn i forskjellige gudshus. Senere kom mennesker som mener seg forfulgt i Algerie, Iran, Øst-Slavonia, Angola og andre afrikanske land.

Oppmyking av asylpolitikken var en av de viktigste sakene for justisminister Aud-Inger Aure da Bondevik-regjeringen tiltrådte. Under valgkampen høsten 1997 var KrF en av de hardeste kritikerne av Ap-regjeringens innvandringspolitikk.

Siden Bondevik-regjeringen tiltrådte for halvannet år siden er antall kirkeasylanter tredoblet, fra om lag 30-35 til dagens rundt 100.

Justisdepartementet er måtelig begeistret for utviklingen, og Aure har flere ganger uttalt at kirkeasyl er Kirkens ansvar, og at det er opp til Kirken selv å finne en løsning på problemet. Løsningen har departementet nå foreslått selv: Ring politiet.

(NTB)