Seks av ti ber Solberg hente Syria-barna hjem

Norge må aktivt hente hjem barn av norske statsborgere som dro til Syria og sluttet seg til den islamske staten IS, mener et flertall i alle deler av befolkningen.

BARN I LEIRE: En av krigerne fra terroristorganisasjonen IS i Mosuls gater for fem år siden. Nå er mange av krigernes koner og barn i leire. Flere titall av dem er norske statsborgere. Foto REUTERS
BARN I LEIRE: En av krigerne fra terroristorganisasjonen IS i Mosuls gater for fem år siden. Nå er mange av krigernes koner og barn i leire. Flere titall av dem er norske statsborgere. Foto REUTERSVis mer

På spørsmål om Norge «bør jobbe aktivt» for å hente ut barn av norske statsborgere som sluttet seg til IS, svarer 63 prosent ja i en undersøkelse Ipsos har utført for Dagbladet. Under tre av ti (27 prosent) sier nei.

Det er flertall for å hente hjem Syria-barna i alle partier bortsett fra Fremskrittspartiet. Men selv blant Frps velgere sier nær fire av ti (36 prosent) ja. 56 prosent sier nei.

- Tåredryppende

Frps innvandringspolitiske talsmann Jon Engen-Helgheim mener at mediene har skylda for at så mange ønsker at norske myndigheter aktivt tar grep for å hente hjem barn av norske IS-krigere.

- På grunn av de mange tåredryppende reportasjene vi har sett i det siste, er jeg ikke så veldig overrasket over disse tallene, sier Helgheim til Dagbladet.

VIL HENTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Norge må samarbeide internasjonalt for å hente hjem Syria-barna. Dermed er det flertall på Stortinget. Foto: Hans Arne Vedlog
VIL HENTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre mener Norge må samarbeide internasjonalt for å hente hjem Syria-barna. Dermed er det flertall på Stortinget. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer

Justisminister Jøran Kallmyr fra samme parti er krystallklar:

- Det er ikke aktuelt på det nåværende tidspunkt å gjøre noen aktive tiltak for å hente tilbake til Norge, sier han til Dagbladet.

Uttalelsen kom samme dag som Arbeiderpartiet justerte sitt standpunkt og tok til orde for å hente hjem norske Syria-barn i et samarbeid med andre land og internasjonale aktører. Det innebærer at det er et flertall på Stortinget som er enige med flertallet i den norske befolkningen.

Ja-flertall i alle grupper

Kort oppsummert er det flertall i alle deler av befolkningen for at norske myndigheter aktivt tar grep. Uavhengig av alder, kjønn, bosted, utdanning eller inntekt så er det et flere som sier ja enn nei.

Yngre og høyt utdannede er mer positive enn befolkningen sett under ett, men forskjellene er ikke veldig store. Kvinner er noe mer positive enn menn.

Venstres velgere er sterkest for, tett fulgt av dem som sier de vil stemme KrF, SV og Rødt. Knappest flertall er det blant Høyres velgere, der 56 prosent sier ja og 36 prosent nei.

Etisk og moralsk

Venstres Abid Raja har ni av ti egne velgere i ryggen når han argumenterer for at Norge må gjøre en innsats for å hente hjem det han omtaler som barn av fremmedkrigere.

- Jeg blir rørt over støtten. Vi har et etisk ansvar og en moralsk plikt til å hjelpe disse barna. De har ikke gjort noe galt, sier Raja.

Han mener undersøkelsen viser at prinsippet om barns beste står sterkt i Norge.

- Når under tre av ti er negative, så betyr det at vi har et solid flertall. Og det til tross for at dette er en kontroversiell problemstilling, mener Raja.

Hjelp, ikke hente

Regjeringen har så langt sagt nei til aktivt å jobbe for å hente hjem Syria-barn.

Men dersom fremmedkrigere med norsk pass oppsøker en norsk utenriksstasjon, for eksempel i Syrias naboland Tyrkia, så vil de ha krav på hjelp. Barna deres vil også ha en rett til å komme til Norge.

Foreldre som har tjenestegjort for IS vil bli straffeforfulgt, men barna skal bli tatt hånd om, understreket statsminister Erna Solberg (H) da hun ble intervjuet av Dagbladet i forbindelse med sikkerhetskonferansen i München tidligere i år.

- Barn skal ikke lide for foreldrenes valg. Dersom det kommer barn av fremmedkrigere til Norge, må vi finne en god måte å ta vare på dem på, sa hun.

Men selv om disse barna har rett til å komme til Norge, har det så langt ikke vært aktuelt for norske myndigheter å gå aktivt inn i Syria for å hente dem ut.

- Vi vil ikke sende folk inn for å hente noen ut. Det ville være å utsette folk for fare, sa statsministeren i intervjuet med Dagbladet.

Senest denne uka gjentok hun budskapet i et invervju med VG.

Ensomt arbeid

Raja, som er parlamentarisk nestleder i Venstre og Stortingets femte visepresident, sier at han vil bruke Dagbladets meningsmåling til å overbevise de to største partiene i regjeringen der Venstre sitter sammen med KrF, Høyre og Fremskrittspartiet.

- Det har ikke vært enkelt å målbære et slikt standpunkt blant norske politikere, ofte har jeg følt meg litt ensom når jeg argumenterer for at vi må gjøre en aktiv innsats, sier Raja.

Også KrFs fungerende leder Olaug Bollestad har tatt til orde for aktiv innsats.

I en tale til sitt landsstyre der Bollestad sammenliknet Syria-barna med tyskerungene etter andre verdenskrig, tok hun til orde for at Norge tar initiativ overfor EU for en samordnet innsats for å hente hjem barn av fremmedkrigere.

- Frivillig å få barn

Jon Engen-Helgheim hevder at mediene ikke forteller hele bildet.

- Mange har ikke klart for seg at de fleste av disse barna aldri har vært i Norge. Dessuten er det mange tusen andre barn født av norske statsborgere som vokser opp utenfor Norges grenser uten at vi henter dem hjem. Det kan vi rett og slett ikke, mener han.

- Hvorfor ikke?

- Vi vet ikke hvor alle er, vi vet ikke om de er eller har krav på å bli norske statsborgere, de har ikke bedt om hjelp og det er farlig å hente dem. Dessuten - det er helt frivillig og dessuten lovlig - for en norsk statsborger å få barn utenfor Norge, sier Helgheim.

Forpliktelse

SVs justispolitiske talsperson Petter Eide mener Helgheims argumenter er usaklige.

- Vi er både juridisk og moralsk forplikta til aktivt å hente hjem Syria-barna, sier Eide.

Han peker på at barna er uten skyld i at foreldrene har latt seg verve til IS. Dernest vil det være utenkelig å hente hjem barna uten foreldrene.

- Så må vi føre en rettsprosess mot foreldre som er mistenkt for krigsforbrytelser, og sørge for at barna er sikret omsorg. Juridisk er dette faktisk helt grunnleggende.

- Det argumenteres med at det er vanskelig og potensielt farlig?

- Vi må skille mellom det som er prinsipielt riktig og de praktiske utfordringene. Vi kan ikke la praktiske problemer stå i veien, det blir et helt feil prinsipp, sier Eide.

- Prekær nød

Utenriks- og forsvarskomiteens leder Anniken Huitfeldt (Ap) var lenge på linje med statsminister Erna Solberg som gjør det klart at barna har krav på å bli hjulpet, men ikke aktivt å bli hentet ut. Nylig kunngjorde Huitfeldt Aps nye standspunkt. Norge må hente hjem Syria-barna.

IKKE HENTE: - Vi vil ikke sende folk inn for å hente noen ut. Det ville være å utsette folk for fare, sa statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet tidligere i år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
IKKE HENTE: - Vi vil ikke sende folk inn for å hente noen ut. Det ville være å utsette folk for fare, sa statsminister Erna Solberg (H) til Dagbladet tidligere i år. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Dette handler om norske barn i prekær nød. Det er et viktig prinsipp at barn ikke skal lide for sine foreldres uforstand. Derfor mener jeg regjeringen bør legge til rette for at vi kan få barna hjem, sier Huitfeldt til Dagbladet.

Hun viser til at Norge ved en rekke anledninger har strukket seg langt for å hjelpe nordmenn i vanskelige situasjoner med å komme hjem.

- Her handler det om barn i leire hvor det er fare for deres helse og sikkerhet, sier hun.

- Dette må vi løse i samarbeid med likesinnede land og med internasjonale organisasjoner som Røde Kors, som kan hjelpe til med identifisering og transport ut av området. Det er ingen enkel operasjon, men det er mulig. Land som Frankrike og Tyskland har valgt en linje hvor de legger til rette for retur, legger hun til.

Huitfeldt understreker at voksne som har oppholdt seg i IS-område, må pågripes ved retur til Norge for å avklare og eventuelt etterforske om de har gjort seg skyldige i brudd på norsk lov.

IS: Det er ikke slik at IS har forsvunnet, selv om de har mistet kontrollen over sine territorier, sa statsminister Erna Solberg (H) i februar. Video: Mats Rønning og Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer