Seks måneder etter asylbarnavtalen, er de fortsatt ikke enige om hva de ble enige om

Full forvirring om reglene for familiegjenforening.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Neste uke er det seks måneder siden regjeringa ble enige med Venstre og KrF om asylbarnavtalen, etter et voldsomt politisk rabalder.

Men de fire partiene fortsatt ikke enige om hvordan de ble enige om å endre norsk lov den dagen. Striden står om familiegjenforening.

En liten misforståelse med enorme følger.

- Det har vært en veldig spesiell sommer og det påvirker også justisdepartementet sitt arbeid. Vi må prioritere å jobbe med de aller viktigste sakene. Gjennom sommeren og høsten har det vært å håndtere asylsituasjonen som har oppstått, sier statssekretær Jøran Kallmyr i Justisdepartementet til Dagbladet.

Hvordan skal loven endres? For at asylbarna som ble sendt ut i fjor, skulle få behandlet sakene sine på nytt, måtte Venstre og KrF gå med på innstramninger i asylpolitikken.

En av innstramningene var å halvere søknadstida for familiegjenforening. Flyktningorganisasjoner reagerte og spurte om Venstre og KrF egentlig visste hva de hadde signert på.

Da Dagbladet ringte rundt og spurte om det, viste det seg at Venstre/KrF og Frp hadde vidt forskjellig oppfatninger av hvilken regelendring de hadde avtalt. Og det har de fortsatt.

To sider av saken Dette trodde Frp: I dag er fristen for å søke om familiegjenforening ett år fra den dagen et familiemedlem har fått opphold i Norge. Det er familien i utlandet som må søke, og de må komme seg til en norsk ambassade innen fristen for å levere søknaden fysisk.

At fristen kortes ned til seks måneder, gjør det vanskeligere å søke familiegjenforening.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dette trodde Venstre og KrF: De mener at det er personen som har fått opphold i Norge, som skal levere søknaden fysisk her. Det vil gjøre det lettere å søke familiegjenforening.

Så hvem er det som skal søke? Som Frank Aarebrot så tabloid sa det:

- Det er jo en ganske stor forskjell på å levere inn en søknad på Statens Hus enn å reise på et esel forbi tre krigsherrer for å komme seg til den norske ambassaden i Kabul.

Hvem misforsto? Endringene skulle etter planen tre i kraft allerede i år.

Hvem er det som misforsto og hvem får viljen sin? Seks måneder seinere har de fremdeles ikke funnet utav det. Og alle står på sitt. I tillegg må det avklares om å halvere søknadsfristen bryter med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK).

- Vi står fast på vær tolkning, sier Venstres André N. Skjelstad til Dagbladet.

KrF sier de «klar forståelse av hva avtalen innebærer».

- Det er alltid viktig for KrF å få gjennomslag for vår politikk. Her handler det likevel om at avtalepartene skal få en felles forståelse av punktet i avtalen. Jeg har god tro på at vi sammen kommer fram til en god løsning, som ivaretar alle parter og som sikrer flyktninger fortsatt rett til familieliv som er nedfelt i internasjonale konvensjoner, svarer innvandringspolitisk talsmann Geir Toskedal i KrF.

- Justisdepartementet, hva var grunnen til at partiene misforsto hva de hadde blitt enige om?

- Det skal vi komme til bunns i. Det viktigste har vært å håndtere asylsituasjonen. Det har tatt veldig mye ressurser, sier statssekretær Kallmyr til Dagbladet.

- Å la personer søke i Norge, på vegne av familien, vil gjøre det lettere å søke familiegjenforening. En liberalisering. Kan dere gå med på at personer får søke fra Norge?

- Jeg ønsker ikke å kommentere detaljene, men dette blir ingen liberalisering, svarer Kallmyr.