MISLYKTES: LO satset stort på regjeringsskifte, ikke minst for å få reversert arbeidsmiljøloven. Men Ap raste på meningsmålingene fra juni til august, og klarte ikke å løfte seg i valgkampen. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener saker som mobiliserer medlemmene, kom i bakgrunnen i valgkampen. Nå skal LO undersøke hvorfor Ap gikk tilbake blant LO-medlemmene. Foto: Jørn H Moen / Dagbladet
MISLYKTES: LO satset stort på regjeringsskifte, ikke minst for å få reversert arbeidsmiljøloven. Men Ap raste på meningsmålingene fra juni til august, og klarte ikke å løfte seg i valgkampen. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen mener saker som mobiliserer medlemmene, kom i bakgrunnen i valgkampen. Nå skal LO undersøke hvorfor Ap gikk tilbake blant LO-medlemmene. Foto: Jørn H Moen / DagbladetVis mer

Aps katastrofevalg

Seks uker som ryster LO

Hva skjedde med velgerne i fagbevegelsen fra juni til valget? Det kan gi svar på hvorfor Ap tapte valget, tror LO.

I likhet med Ap setter LO i gang en grundig evaluering for å finne ut hvorfor Ap tapte valget og ikke klarte vippe Høyre og Frp ut av regjeringskontorene.

For LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er fallet i målingene fra slutten av juni til august og valget 11. september et stort mysterium. Hva er grunnen til at potensielle Ap-velgere satte seg på gjerdet eller stemte på andre partier?

LO-kongressen vedtok å gi Ap 10 millioner i valgkampstøtte. Kongressen slo fast at en av de viktigste sakene var å bidra til regjeringsskifte.

- Ikke høyrevind

Det mislyktes.

- Jeg er selvsagt skuffet, på vegne av tillitsvalgte og medlemmer som har jobbet for å få det til. Det var flertall i befolkningen for et skifte, Sp tok ut mye av det, SV en del, og så gikk Ap tilbake. Nå skal vi bruke litt tid på å finne årsakene. Samtidig er det verd å merke seg at det ikke er noe rop etter mer borgerlig politikk i Norge. Alle de fire borgerlige partiene gikk tilbake, så det blåser ikke noen høyrevind over Norge. Hvorfor Ap ikke klarte å kapitalisere på det, særlig i siste del av valgkampen, trenger vi gode og kjølige analyser av, sier LO-leder Hans-Christian Gabrielsen til Dagbladet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han sier det er for tidlig å komme med bastante forklaringer.

- Det kommer forklaringer som motsier hverandre. Noen mener Ap hadde for mange saker og manglet en overordnet fortelling. Andre sier Ap manglet en sak, og noen sier at Ap gikk i Listhaug-fella og snakket for mye om innvandring, mens andre igjen mener vi ikke tok et grundig nok oppgjør med Frp. Jeg tror ikke det er én forklaring, jeg tror det er sammensatt.

LO-saker ble borte

Men det kan se ut som om fagbevegelsen ikke har klart å mobilisere våre egne velgere i selve valgkampen.

Det vi også kan si, er at vi ikke lyktes med å gjøre arbeid og sysselsetting til den viktigste saken i 2017. Jobbskaping, fallende sysselsetting, inkludering av de 100 000 unge som står utenfor jobb og utdanning, de sakene preget ikke den store diskusjonen i valgkampen.

- Vår strategi inn mot valget er basert på prioriteringene fra kongressen og den store medlemsundersøkelsen som viser at medlemmene er mest opptatt av arbeid, trygghet i jobb, sykelønn, pensjon. Men disse sakene kom i bakgrunnen.

- Ap-nestleder Trond Giske mener Ap ikke lyktes med å forklare skatteøkningene. Er du enig i det?

- Det kan være at man ikke lyktes godt nok med fortellingen om hvorfor. Samtidig synes jeg høyresiden slapp veldig billig unna. Finansieringen av framtidens velferd fikk ikke mye oppmerksomhet. Ingen avkrevde Erna Solberg svar på hvor store skatteletter hun vil ha og hvordan de skal finansieres, sier Gabrielsen.

Nei til Venstres arbeidslivspolitikk

Aps samarbeidsinvitt til KrF og Venstre blir av noen pekt på som en forklaring på Aps tilbakegang. I valgkampen gikk LO-lederen ut og slo fast at regjeringssamarbeid mellom Ap, KrF og Venstre var uaktuelt.

- Jonas tok utgangspunkt i at Venstre og KrF ønsket Frp ut av regjeringskontorene. Da hadde Ap en åpen dør til sentrum for å få til det. Men da det i juli ble skapt inntrykk av invitasjon til regjeringssamarbeid, var det nødvendig for meg å slå fast at Venstre ikke skal ha innflytelse på arbeidslivspolitikken.

I mai avslørte Dagbladet at Ap-leder Jonas Gahr Støre hadde eierandeler i et byggeprosjekt der arbeiderne jobbet uten tariffavtaler og under uryddige forhold. Støre besluttet å selge seg ut. Saker knyttet til Støres formuesforvaltning preget mye av mediedekningen av valgkampen. Partisekretær Kjersti Stenseng sa til Dagbladet like før valget at sakene hadde tatt fokus fra Aps saker i valgkampen.

- Kommer sterkere tilbake

- Kunne og burde Støre håndtert sakene annerledes?

MAKTSKIFTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på LO-kongressen, enige om å jobbe for regjeringsskifte. Det lyktes ikke. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
MAKTSKIFTE: Ap-leder Jonas Gahr Støre og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen på LO-kongressen, enige om å jobbe for regjeringsskifte. Det lyktes ikke. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

- Jeg vil ikke gå inn i en spekulasjon om hvordan ting eventuelt kunne vært håndtert annerledes. Det er helt naturlig at pressen stiller spørsmål. Jeg registrerer samtidig at det var stor nidkjærhet etter å gå inn i en formuesforvaltning han har hatt i mange år, mens hvordan Høyre skal finansiere framtidas velferdsstat ikke fikk like stor oppmerksomhet.

Evalueringen av valgresultatet handler ikke om person, men om politikk. Men det er klart, uavhengig av person, når slike saker får så mye oppmerksomhet, tar det fokus fra de sakene man ønsker fokus på. Om dette er noe våre medlemmer har lagt vekt på, vil vi få svar på i undersøkelsen. Alle partiledere som har opplevd motgang, har, hvis de har fått tillit til å gå videre, kommet langt sterkere tilbake. Erna, Jens og Gro gjorde alle dårlige valg, men kom tilbake, sier Gabrielsen.