Seksuell heksejakt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • I går ble USAs velgere og verdens TV-tittere invitert til å bivåne en del av krigen mellom en fanatisk religiøs fundamentalist og en uvøren president. Spesialaktor Kenneth Starr har åpenbart sterke personlige motiver for å forfølge Bill Clinton, og har ikke forsømt noen anledning til å svekke presidenten. Gårsdagens TV-sendte videoopptak fra forhøret for storjuryen, er en mindre trefning i kampen for å ødelegge Bill Clinton som president. Rapporten som foreligger i Kongressen er hovedskytset, og med en fiendtlig kongress og aggressive medier som allierte, kan det meget vel tenkes at Starr lykkes med å presse Clinton ut av Det hvite hus.
  • Vi som står utenfor det hele, kan bare riste på hodet av denne formen for politisk kamp, der moralisme, juss og politikk er sauset sammen. Situasjonen minner om kommunistjakten i 1950-åra. Vi står overfor en slags seksuell mccarthyisme. Bill Clinton har så visst lagt forholdene godt til rette for sine erkereaksjonære motstandere gjennom sin seksuelle appetitt og utenomekteskapelige affærer. Og gårsdagens TV-sendte video viste en president som var personlig sterkt presset, men som også greide å opprettholde kampviljen i en situasjon som av alle mennesker, menn eller kvinner, i det meste av verden, ville ha blitt opplevd som ydmykende og uverdig. Bare det må avtvinge respekt.
  • Vi så en president som drev juridisk flisespikking, ja vel, men også en politiker som bekreftet sine retoriske evner og sin politiske kraft. Men rammen om det hele er jo juridisk, og de juridiske definisjonene av hva som er seksuelle handlinger og hva ikke, må sees i lys av det. Dette er amerikansk politikk på sitt verste: politikk i juridisk forkledning. Det var et fenomen som allerede den franske observatøren Alexis de Tocqueville merket seg i 1830-åra. Det er åpenbart nå blitt så ille at knapt noen politiker uten et stort fond til å betale advokater, kan tenke på å kandidere for presidentstillingen. Det er amerikanernes valg om de vil ha et slikt politisk system. Vi andre kan bare krysse fingrene og håpe det forblir på den andre siden av Atlanteren.