ANGREP KIRKER: Her brenner en bil etter en eksplosjon ved St. Theresa Catholic Church like utenfor Nigerias hovedstad Abuja 25. desember. Fire bomber eksploderte i forskjellige kirker og drepte minst 27 mennesker samme dag. Foto: REUTERS/Afolabi Sotunde
ANGREP KIRKER: Her brenner en bil etter en eksplosjon ved St. Theresa Catholic Church like utenfor Nigerias hovedstad Abuja 25. desember. Fire bomber eksploderte i forskjellige kirker og drepte minst 27 mennesker samme dag. Foto: REUTERS/Afolabi SotundeVis mer

Sekterisk vold i Nigeria skaper bekymring

Skillelinjen mellom kristne og muslimer i Nigeria går gjennom en steinete dal i byen Jos.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

En moské ligger knappe 200 meter fra en større kirke i Jos - en by i sentrum av Nigerias urolige midtparti. Byen har også tidligere vært en religiøs og etnisk kruttønne i overgangen mellom det muslimske nord og det kristne sør.

- Der borte er delelinjen, sier 30 år gamle Anthony Baya og nikker mot noen hus like bortenfor.

- Du kan bare ikke gå bort dit om du er kristen. Muslimer kan komme til å drepe deg, sier han bekymret.

Frykter hevn 1. juledag ble minst 40 mennesker drept og 60 såret i flere angrep mot kirker i Nigeria - deriblant i Jos. Den islamistiske gruppen Boko Haram anklages for å ha stått bak angrepene.

Natt til torsdag var det nok et angrep, denne gangen i byen Gombe, nordøst i landet. Ukjente gjerningsmenn kastet eksplosiver mot et hotell og en uteservering, og 15 personer ble såret.

Fredag ettermiddag mistet minst fire mennesker livet i en eksplosjon i den voldsherjede byen Maiduguri. Eksplosjonen skjedde idet muslimer strømmet ut fra en moské i byen fredagsbønnen, og mange frykter at det er snakk om et hevnangrep.

Arr og ruiner Nigerias befolkning på over 155 millioner er delt mellom kristne og muslimer, som stort sett lever fredelig side om side.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men i byer som Jos er ødelagte bygg og ruiner en konstant påminnelse om både materielle og mentale arr fra tidligere konflikter. Den sekteriske striden har blusset opp periodevis helt siden Nigeria fikk sin uavhengighet fra Storbritannia i 1960.

Muslimer i Jos frykter nå mulige motangrep fra kristne. Tirsdag ble en koranskole angrepet av ukjente gjerningsmenn med en hjemmelaget bombe. Sju personer ble såret, seks av dem barn.

- Vi har akkurat begynt å leve i fred og ro, så vi håper våre kristne brødre kan hjelpe oss med å opprettholde den freden, sier Mohammed Kabir.

I likhet med mange andre nigerianske muslimer vil han ha seg frabedt å bli assosiert med ekstremisme.

- Boko Haram er ikke islam, påpeker han.

- En krigserklæring Biskop Ayo Oritsejafor, som leder Christian Association of Nigeria (CAN), møtte onsdag landets president Goodluck Jonathan. Budskapet fra biskopen var klart:

- Vi ser på dette som en krigserklæring mot kristne og mot Nigeria som helhet.

President Jonathan, som selv er en kristen fra sør, retter oppmerksomheten mot sikkerheten i kjølvannet av bombeangrepene.

- Vi gjør så godt vi kan innenfor sikkerhet, sa presidenten til lokalpressen.

- Vi kommer til å omstrukturere, tilpasse og sørge for at vi får en beredskap som kan møte de utfordringene vi står overfor i dag.

- Ikke islam Samtidig forsøker muslimske ledere å understreke at Boko Haram ikke representerer islamske verdier.

- Islam støtter ikke massakre, folkemord og drap, sier imam Alhaju Abdul-Fatai Olutsin fra grupperingen Ansar Ud-Deen.

- Vi må fortsette å understreke det faktum at ingen religion i verden støtter drap på uskyldige mennesker, sa han videre.

Men voldshendelsene de siste dagene har fått mange kristne til å forlate flere byer nord i landet i frykt for nye angrep. Bare fra byen Potiskum har rundt 90.000 mennesker flyktet, ifølge nigeriansk TV.

Politisk strid Angrepene den siste tiden blir også satt i sammenheng med en langvarig politisk strid mellom nord og sør.

- Det er en helt klar politisk dimensjon her. Det er politiske krefter i spill som bruker religion for å mobilisere og bli sterkere, sier Jennifer Girouz, seniorforsker ved Senter for sikkerhetsstudier ved universitetet ETH Zürich.

Den interne politiske konflikten har tilspisset seg siden Goodluck Jonathan vant presidentvalget tidligere i år. Over 500 mennesker ble drept i valgrelatert vold.

(NTB)