VIL STARTE GRUVE HER: Nordic Mining ønsker å utvinne rutil fra Engebøfjellet til høyre i bildet, i Vevring i Naustdal kommune. Avfallet skal dumpes i Førdefjorden under. Foto: Øistein Norum Monsen
VIL STARTE GRUVE HER: Nordic Mining ønsker å utvinne rutil fra Engebøfjellet til høyre i bildet, i Vevring i Naustdal kommune. Avfallet skal dumpes i Førdefjorden under. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Selskapet hevder utslippene er uten tungmetaller og giftige kjemikalier. Her er rapporten som sier noe helt annet

Dumping av gruveavfall i Førdefjorden kan føre til helseskadelige miljøgifter i sjømaten, viser ny rapport.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Nordic Mining har hele tida bagatellisert konsekvensene av å bruke Førdefjorden som søppelplass for gruveindustrien. Nå sier Nifes (Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning) at man risikerer oppkonsentrasjon av helseskadelige miljøgifter i fisk i fjorden. Det er stikk i strid med hva selskapet hevder, sier leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet til Dagbladet.

Fredag i forrige uke kom nyheten om at  Klima- og miljødepartementet har gitt utslippstillatelse til sjødeponi for gruveavfall i Førdefjorden i Sogn og Fjordane.

Dette har vekket sterke reaksjoner.

I fjor advarte Miljødirektoratet mot deponiet, men etter å ha gjort en ny vurdering har direktoratet kommet fram til at fordelene er store nok til å veie opp for ulempene.

Ny rapport Dagbladet har lest rapporten som Nifes har gitt Nærings- og fiskeridepartementet med instituttets vurdering av hvilke konsekvenser dumping av gruveavfall kan få for fisk og skalldyr i fjorden.

Det går klart fram at det vil være snakk om både tungmetaller og potensielt skadelige kjemikalier.

Nifes vurderinger tilsier at utlekking av kadmium fra avfallsmassene kan føre til problemer for sjømattryggheten, og derfor må overvåkes nærmere. Det samme gjelder nivået av såkalt nanopartikulær titanoksid i skjell og krabbe.

Også kjemikalier fra gruvedriften kan være problematiske.

«Nordic Mining skal benytte ulike prosesskjemikalier i forbindelse med sjødeponeringen. Av prosesskjemikaliene som er planlagt brukt, er det særlig Magnafloc 155 (består av polyakrylamid) som antas å kunne være miljøskadelig. Nifes opplyser at polyakrylamid generelt anses som lite giftig, men kan inneholde rester av akrylamid. Selv om opphoping av akrylamid i næringskjeden i dette tilfellet er lite sannsynlig, så vil et sjødeponi representere en kontinuerlig kilde over en lang tidsperiode til akrylamid via vann og annen fisk/andre bunndyr som er eksponert for stoffet. Det foreligger derfor en potensiell risiko for at fisken tar opp og lagrer stoffet i fileten», skriver Nærings- og fiskeridepartementet i et brev til Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

- Nifes har det nasjonale ansvaret for sjømattrygghet. Alle våre innspill er tatt inn i kravene regjeringen setter til utslippstillatelsen. Dette er viktig for å ivareta sjømattryggheten i området, sier forskningsdirektør Ingvild Eide Graff ved Nifes.

- Ikke riktig - Vi har satt spørsmålstegn ved en rekke forhold i hele prosessen, og når det nå er tatt en politisk beslutning i saken, så øker vår bekymring for de negative konsekvensene ytterligere, sier leder Kjell Ingebrigtsen i Norges Fiskarlag.

Fiskarlaget hevder at Nordic Minings planer om utslipp av om lag seks millioner tonn gruveavfall og kjemikalier i Førdefjorden per år, sannsynligvis er den mest kontroversielle forurensningssaken i Norge i dag.

Også Fiskarlaget viser til Nifes-rapporten:

HEVDER DET ER UFARLIGE MINERALER:  Daglig leder i Nordic Mining ASA, Ivar Sund Fossum, sier gruveavfallet inneholder naturlige, ufarlige mineraler. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
HEVDER DET ER UFARLIGE MINERALER: Daglig leder i Nordic Mining ASA, Ivar Sund Fossum, sier gruveavfallet inneholder naturlige, ufarlige mineraler. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Tidligere fikk vi høre fra Nordic Mining AS at utslippene ville være fri for tungmetaller, at kjemikaliene ikke var giftige, at fiskebestander og sjømatnæring ikke ville bli skadelidende og at gruveavfallet ville ikke spre seg ut over deponiområdet. Til tross for at regjeringen nå gir utslippstillatelse med relativt strenge utslippsvilkår, får vi samtidig bekreftet at de ovennevnte opplysningene fra Nordic Mining AS ikke har vært riktige, påpeker Fiskarlaget.

De kritiske røstene mot dumpingen av gruveavfallet i fjorden har vært mange.

Fiskeridirektoratet har levert sin innsigelse mot planene av hensyn til fisk og livet i fjorden. Havforskningsinstituttet har pekt på hvordan avfallsdumpingen kan gjøre stor skade og hvordan partiklene kan spre seg og gjøre skade på livet i fjorden.

Sier det er ufarlige mineraler På selskapets hjemmeside, hevder Nordic Mining at tungmetaller «ikke vil bli frigitt til naturen», at «alle tilsetningsstoffene som benyttes i prosessen er lett nedbrytbare og ikke-akkumulerbare i naturen» og at «det er ingen problemer ved å spise sjømat fra fjorden når deponeringen pågår. Det er ingen stoffer eller forhold som vil påvirke matkvaliteten og gjøre den dårligere».

Nordic Mining-direktør Ivar Fossum kommenterer Nifes-rapporten slik:

- Når nivået av tungmetaller er på bakgrunnsnivå, altså tilsvarende det man finner i vanlig norske fjell er det ikke vanlig og beskrive det som innhold av tungmetaller. Tilsetningsstoffene regnes som ufarlige i de konsentrasjonene som vil opptre i deponiet. Norske myndigheter har etter en lang og åpen prosess bekreftet at kunnskapsgrunnlaget er oppfylt, sier Fossum til Dagbladet.

Han sier at «ingen av konsekvensutredningene indikerer at deponiet vil bli helseskadelig». I går omtalte han gruveavfallet som naturlige, ufarlige mineraler.

- Restmineralene har lavt innhold av tungmetaller på nivå tilsvarende de nåværende bunnsedimentene i fjorden, og i fjellene rundt fjorden. Tilsetningsstoffene er i små konsentrasjoner som ikke er skadelige, sier Fossum til Dagbladet.

- Vi forholder oss til norske miljøvernmyndigheter når det gjelder disse spørsmålene. Polyakrylamid brukes blant også til rensing av drikkevann i Norge, sier Fossum til Dagbladet.