MISTILLIT: Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei har hatt en uforsonlig tone overfor USA, og stoler ikke på Obamas intensjoner i kampen mot Islamsk stat (IS). Foto: NTB Scanpix
MISTILLIT: Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei har hatt en uforsonlig tone overfor USA, og stoler ikke på Obamas intensjoner i kampen mot Islamsk stat (IS). Foto: NTB ScanpixVis mer

- Selv om de sier de ikke samarbeider, gjør de etter alt å dømme det

Men dype spor og mistillit ødelegger for felles militær kamp mot IS.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Den islamske statens (IS) fremmarsj i Midtøsten kan tvinge de to gamle erkefiendene USA og Iran til å samarbeide.

- Under hånden samarbeider de allerede etter alt å dømme med koordinering av sine innsatser i Irak, selv om de benekter dette, sier Iran-ekspert Sverre Lodgaard, seniorforsker og tidligere direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).

Usikkert rundt Iran-rolle Landene, som har hatt et mildt sagt anstrengt forhold siden den iranske revolusjonen i 1979, har det siste året hatt en diplomatisk tilnærming etter at Iran i fjor skiftet president.

- Fortsatt er forholdet mellom USA og Iran preget av manglende tillit. Tillit er noe man må bygge gradvis, og det tar tid, sier Lodgaard.

Men nå har de fått en felles fiende: IS. Både USA og Iran har interesse i å støtte irakiske styrker så vel som de kurdiske Peshmerga-styrkene i kampen mot den ekstremistiske organisasjonen.

Representanter for rundt 30 land og internasjonale organisasjoner, blant dem USA, Russland og Kina, deltok denne uka i en konferanse i Paris for å drøfte Irak-krisen, men Iran var likevel ikke invitert.

Flere toneangivende arabiske land har sluttet seg opp rundt USAs «koalisjon av villige», som involverer over 40 land. USA har som mål å «utslette IS», og spørsmålet er hva slags rolle Iran, en betydelig maktfaktor i Midtøsten, skal ha.

- Iran vil ha en rolle Tidligere denne uken gjorde USAs utenriksminister John Kerry det klart at et militært samarbeid med Iran overfor IS, er utelukket. Irans øverste leder Ayatollah Ali Khamenei hadde i forkant sagt at Iran hadde avslått en forespørsel fra USA om et «koordinert svar» mot den fryktede jihadistgruppa.

I går gjorde USAs utenriksminister John Kerry det likevel klart at Iran vil «ha en rolle» i den globale koalisjonen mot IS, skriver Reuters.

- Det er en rolle for nesten alle land i verden, inkludert Iran, sa han under et møte med FNs sikkerhetsråd om Irak.

Fire ledd av mistillit Sverre Lodgaard peker på fire forhold som gjør det vanskelig for USA og Iran å snakke sammen om IS.

* Iranerne bidro med etterretning til USA under Afghanistan-krigen i 2001, da Iran og USA hadde en felles fiende i Taliban.  Like etterpå imnlemmet George W. Bush dem likevel i «ondskapens akse». Iranerne følte seg da forrådt av Washington, og dette har festet seg i minnet i Teheran.

* Iran er åpenbart usikker på hva som er USAs intensjon i Irak og Syria. Irans øverste leder ayatollah Ali Khamenei har uttalt at den amerikanske invasjonen av Irak i 2003 la grunnlaget for IS' eksistens, og at USA opererer med skjulte hensikter i sin kamp mot IS.

KAN LØSES: Sverre Lodgaard mener forholdet mellom USA og Iran, kan bedres hvis man får på plass en løsning i en annen konflikt, Irans atomprogram.  
Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX
KAN LØSES: Sverre Lodgaard mener forholdet mellom USA og Iran, kan bedres hvis man får på plass en løsning i en annen konflikt, Irans atomprogram. Foto: Terje Bendiksby / SCANPIX Vis mer

* Iran ble ikke invitert til Paris-konferansen denne uka. John Kerry begrunnet dette med at man ikke kunne ha med land som støttet terrorisme, en hentydning til at Iran støtter de væpnede gruppene Hizbollah og Hamas - noe som har ført Iran inn på USAs terrorliste.

* Et samarbeid mellom Iran og USA er vanskelig også fordi Iran og Saudi-Arabia er rivaler og konkurrerer om innflytelse i Irak. Å ha dem med i samme koalisjon er i beste fall prematurt.  

Tilnærming Etter valget av Hassan Rouhani til president i Iran i juni i fjor, har landene snakket direkte med hverandre. Rouhani er som moderat å regne sammenlignet med Irans forrige president, den konservative Mahmood Ahmadinejad, som bidro til å føre forholdet mellom de to landene til frysepunktet med blant annet flere  uforsonlige utspill.

Da president Rouhani i fjor høst besøkte New York for å delta i FNs generalforsamling, skjedde den første samtalen mellom en Iransk og en amerikansk president på nesten 35 år. Altså siden før den iranske revolusjonen i 1979, som ble starten på fiendskapet mellom de to landene. Vel og merke snakket de to sammen på telefon, selv om de begge var i USA.

Det siste året har de to landene ved flere anledninger møttes på utenriksnivå, både i FN og under de fortsatt pågående forhandlingene om Irans atomprogram. Og her har fotografene fanget opp munter og lattermild stemning mellom utenriksministrene John Kerry og Javad Zarif.

Atomnøkkel Men atomforhandlingene fikk ingen løsning, og partene ga seg selv en ytterligere frist, denne gangen på fire måneder, på å finne frem til en løsning.

Lodgaard mener at det er nettopp i denne saken en varig bedring av forholdet mellom USA og Iran ligger:

- USA og Iran har overlappende nasjonale interesser både i Afghanistan og Irak, og hvis atomforhandlingene går i mål kan det åpne for samarbeid om en lang rekke spørsmål. De er innforstått med dette, men fortsatt hemmet av manglende tillit til hverandre.

Under de siste forhandlingene, som pågikk i Wien i sommer, diskuterte også diplomater fra de to landene krisen i Irak. Det ble bekreftet av USA tidligere denne uka.

 MYKERE TONER: . Om man skal kalle det fuglekvitter kan diskuteres, men Irans president Hassan Rouhani har lagt seg på en klart mykere linje overfor USA enn sin forgjenger Ahmadinejad. Foto: AP Photo/Vahid Salemi)
MYKERE TONER: . Om man skal kalle det fuglekvitter kan diskuteres, men Irans president Hassan Rouhani har lagt seg på en klart mykere linje overfor USA enn sin forgjenger Ahmadinejad. Foto: AP Photo/Vahid Salemi) Vis mer