Selv om Izet Raqi (49) er kreftsyk og pleietrengende, må han ligge hele døgnet alene på et asylmottak.

Ingen vil påta seg ansvaret slik at asylsøkeren Izet Raqi får den hjelpen han trenger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den 49 år gamle kosovoalbaneren har bodd på et lite rom på Klemetsrud asylmottak i Oslo de siste fem månedene.

Han ligger i senga hele dagen, og er bare oppe for å gå på do. Da må han ha hjelp.

- Jeg er bare 49 år, likevel greier jeg ikke å stå opp og gå selv, sier Izet og stirrer framfor seg, resignert og utmattet. Sønnen Fidaim Raqi (25) sitter på sengekanten:

- Dette er ikke noe liv for pappa.

49-åringen ser mye eldre ut enn alderen skulle tilsi.

Han er operert for kreft i overarmen. Etter behandlingen har han sår som ikke vil gro. Huden er stråleskadd. Han har smerter i armen, det ene beinet og ryggen.

Til sammen har han vært gjennom sju operasjoner og sliter tungt psykisk.

Angst og depresjoner

- Jeg ligger våken om nettene og tenker. Hvis jeg tenker på familien min, gråter jeg bare, sier Izet.

Familien Raqi kom som flyktninger fra Kosovo til Norge første gang i 1999. Etter avslag på asylsøknaden ble de sendt tilbake til Kosovo i 2002.

- Der ble han sendt fra sykehus til sykehus. Ingen kunne gi ham behandling, og tilstanden forverret seg. Derfor reiste vi tilbake til Norge i mai i fjor med håp om hjelp, forteller sønnen.

Izets kone og datter ble igjen i Kosovo. Til tross for attesten fra helsemyndighetene i Kosovo, som bekrefter at det ikke finnes noe behandlingstilbud til ham i hjemlandet, fikk han nytt avslag på asylsøknaden. Nå skal utlendingsnemnda behandle klagen.

Izet får hjelp til å dusje bare en gang i uka. Etter klokka 16 er asylmottaket ubemannet. Hjemmesykepleiere er innom for å stelle såret og gi medisiner, men bortsett fra disse korte visittene ligger Izet alene.

Pasienten omtales i rapporter fra norske leger som sterkt hjelpetrengende. Han er plaget av angst og depresjon, er suicidal og ikke i stand til å ta vare på seg selv.

Daglig leder ved Klemetsrud asylmottak Øyvind Stefan Brunvatne har gjentatte ganger kontaktet Utlendingsdirektoratet (UDI) for å få et annet tilbud til Izet.

- Vi har ikke noe optimalt pleietilbud for ham, konstaterer Brunvatne.

Men UDI mener det ikke er deres ansvar å skaffe et tilbud.

Kasteball

- Det er kommunens ansvar å sørge for at han får den helseoppfølging som er nødvendig, sier Shahrokh Vahabzadeh, underdirektør ved UDI Regionkontor Øst.

- Izet er blitt en kasteball mellom UDI, helsevesenet og asylmottaket. Ingen vil ta ansvar for ham. Det er ikke forsvarlig av norske myndigheter å sende ham tilbake til Kosovo. Han trenger plass på et sykehjem eller en psykiatrisk institusjon, sier Izets advokat Trond Olsen Næss.

Han mener UDI må la sterke menneskelige hensyn gjelde i saken. UDI vil ikke kommentere saken overfor Dagbladet, og henviser til utlendingsnemnda, som behandler klagen.

Utlendingsnemnda vil ikke uttale seg før saken er avgjort om en måned.

- Det er helt uverdig at han skal bo her. Situasjonen er fortvilt, sier Anne Strand, som har vært Izets kontaktperson på mottaket i halvannen måned.

- Jeg ser at det går innmari fort nedover med ham. Før beveget han seg noenlunde på egen hånd. Nå trenger han hjelp til nesten alt.

Etter samtale med asylmottaket den siste uka har Izets fastlege og bydelsoverlege Arne Skogholt vært i kontakt med sykehjem og rehabiliteringssenter, men bare om et korttidsopphold på noen uker.

- IKKE NOE LIV: - Dette er ikke noe liv for pappa, fastslår Fidaim Raqi. Faren Izet må ha hjelp til alt.
KASTEBALL: Izet Raqi er operert sju ganger. Etter kreftbehandlingen har han sår som ikke vil gro. Huden er stråleskadd og han har smerter i armen, det ene beinet og ryggen. Ledelsen ved Klemetsrud asylmottak i Oslo har gjentatte ganger kontaktet Utlendingsdirektoratet for at Izet skal få et hjelpetilbud - uten resultat.