«Selv om vi utnevner en bavian til partiets kandidat, må dere stemme på bavianen»

ZIMBABWES VISEPRESIDENT SIMON MUZENDA

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HARARE (Dagbladet): Like før flyet lander i Harare, tar jeg opp bunken med utenlandske aviser. En etter en bretter jeg dem, slik at alle henvisninger til Zimbabwe ligger skjult inne i papirmassen. Det er sannsynligvis ikke nødvendig, men slik unngår jeg at Robert Mugabes menn på flyplassen, eller politimennene ved veisperringene, plager meg med ubehagelige spørsmål. Først når jeg er ferdig, slår det meg hvor naturlige disse forholdsreglene er blitt for meg - og for alle andre som bor i landet. Avisselgeren på hjørnet gjemmer opposisjonsavisa inne i en bunke av regjeringens hofforgan, klistremerker med støtte for opposisjonen er ikke lenger å se i bilvinduene, folk snakker lavere når de diskuterer politikk. Den langvarige krisen er etter hvert blitt til en normaltilstand, man legger nesten ikke merke til hvordan den preger hverdagen. Slik kvinner dekker til ansiktet i islamske land, har man i Zimbabwe begynt å dekke til alt som kan bli tolket som politisk eller provoserende.

ETTER Å HA HOLDT pusten i tre måneder, går Zimbabwe denne helga til valgurnene. Det kommer på ingen måte til å være et fritt eller rettferdig valg. Men det får heller være. Det er den eneste muligheten til å redde stumpene av landet og gi det en ny framtid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Under overflaten, under frykten, syder håpet om at et valg for første gang i Zimbabwes 20-årige historie kan føre til politisk endring - begynnelsen til slutten for Mugabe-æraen.

Hvorfor denne misnøyen med Mugabe - han er tross alt mannen som frigjorde landet fra det hvite mindretallsstyret?

Svaret er først og fremst å finne i økonomien. Zimbabwe har «verdens raskest krympende økonomi» - brutto nasjonalproduktet er forventet å synke med nesten ti prosent i år, inflasjonen er på 60 prosent og arbeidsledigheten har krøpet over 50 prosent. Levestandarden er lavere enn ved uavhengigheten i 1980. Samtidig er flere regjeringsmedlemmer korrupsjonssiktet, uten at det betyr at de har vært nødt til å gå av. I løpet av 20 år har president Mugabe utrettet lite annet enn å skape en liten, Mercedes-kjørende elite i hovedstaden.

PRESIDENT MUGABE har vært den klassiske machiavelliske presidenten: Han har alltid holdt fasaden, han har kledd seg i fine dresser og snakket om lov og orden - mens han i det stille har spilt motstandere ut mot hverandre, og knyttet tilhengere til seg med sjenerøse gaver.

Men i mars så han skriften på veggen. Han innså at splitt-og-hersk-politikken ikke lenger var nok til å sikre valgseier for partiet hans, og det var som om han sa: «Faen ta Machiavelli. Her må sterkere lut til. Det er med vold valget skal vinnes, ikke med list.» Før påske krøp han til sengs med landets krigsveteraner, under ledelse av den ustabile og karismatiske Hitler Hunzvi, og etter det har ikke landet vært det samme.

Hitler Hunzvi fikk blankofullmakt og penger fra Mugabe, og i månedene som fulgte okkuperte veteranene over tusen farmer, og satte i gang en terrorkampanje mot opposisjonen. En håndfull hvite farmere og et par dusin svarte landarbeidere og opposisjonelle er drept. Lærere blir kledd nakne og banket opp foran skrekkslagne elever fordi de oppfattes som støttespillere for opposisjonen.

DET HAR IKKE VÆRT noen valgkamp i vanlig forstand. Opposisjonspartiet MDC har hengt opp plakater, og plakatene er blitt revet ned, de har forsøkt å avholde møter og de er blitt banket opp. Regjeringspartiet Zanu (PF) har ikke engang forsøkt å overbevise velgerne. I løpet av 20 år ved makten har partiet glemt at velgere må fristes til å stemme: Knyttneven er det eneste argumentet de fortsatt husker. Folk har en plikt til å stemme på Zanu (PF), hvis ikke er det mer juling i vente.

Eller som visepresident Muzenda sa i sin valgkampavslutning i byen Chivi: «Uansett hvem vi utnevner til partiets kandidat, har dere en plikt til å stemme på ham. Selv om vi plasserer en bavian som partiets kandidat, må dere stemme på bavianen.»

De siste meningsmålingene gir opposisjonspartiet MDC en klar ledelse. Selv Mugabe, som for to måneder siden sa at «ingen zimbabwer vil finne på å stemme på marionettene i MDC», har innrømmet at regjeringspartiet kan tape. Tidligere var regjeringspartiets kandidater sikret seier - i forrige parlament kom 147 av 150 representanter fra Zanu.

SELV OM MUGABE og regjeringen hans er upopulære, er ikke valgresultatet gitt. I løpet av de siste fire månedene er 30 mennesker drept i politisk uro, tusenvis er banket opp og flere hundre tusen landarbeidere holdes som gisler av Hitler Hunzvis såkalte krigsveteraner. Landarbeiderne og andre fattigfolk på landsbygda har fått klar beskjed om hva som vil skje med dem hvis de stemmer MDC. Det er de livreddes stemmer som vil avgjøre valget.

DE LIVREDDES STEMMER: Mer enn 30 mennesker har mistet livet i valgkampen og flere tusen er blitt banket opp. Frykten for represalier kan gi Robert Mugabes parti seier i helgas valg.