Selvangivelsen fra Oslo Ap

Lederen for Oslo Ap i bystyret, Ann-Marit Sæbønes, bruker store ord, men har lite å fare med.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kommunen går glipp av 1,6 milliarder kr i skatteinntekter! Denne påstanden i Dagbladet 30.04. tilhører Arbeiderpartiets gruppeleder i Oslo bystyre, Ann-Marit Sæbønes, og henspiller på at hovedstadens borgerlige flertall har fjernet eiendomsskatten. Eiendomsskatten er en skatt på boligen din, en skatt alle må betale. Men det var før. I Oslo er eiendomsskatten borte.

Sæbønes' syn på skatt er typisk for Ap. Det er det offentlige som «går glipp av en inntekt», og ikke den vanlige mann og kvinne som får beholde litt av sine egne opptjente midler. Men Sæbønes har rett når hun har forstått at lavere skatt i tillegg til en bedre skole vil være Høyres hovedsaker i valgkampen. I disse selvangivelsestider tror jeg veldig mange andre har oppfattet det også.

Bruke

Etter å ha klaget over at folk får beholde litt av sin egen lønn, går Sæbønes over til å liste opp hva Ap ville ha brukt eiendomsskatten til - og det er jo ikke lite. Men for det første brukte ikke Ap eiendomsskatten slik da de hadde den. Dernest er det overraskende at Sæbønes følger opp Karita Bekkemellem Orheims feilslåtte utspill mot Oslos barnehagedekning som et argument for at Høyre/KrF/Venstre-byrådet ikke lenger burde styre hovedstaden. Familieministeren gikk til frontalangrep mot lav barnehagedekning i Oslo, men «glemte» å ta med de private barnehagene i regnestykket. Sannheten er at Oslo med 75 prosent har best dekning av alle fylker, og Bekkemellem Orheim fikk et svare strev i Stortingets spørretime med å bortforklare sitt utfall mot Oslo samtidig som f.eks. Ap-styrte Bergen med bare 57 prosent dekning har gått helt fri for ministerens skarpe tunge. La meg presisere at Oslo ikke er fornøyd med de 75 prosent staten har definert som «full dekning» og jobber videre for en reelt full dekning. Dagbladets lesere vil huske at avisen 26.03. omtalte en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå under overskriften «Billigere med Jan enn Jens». Her ble det slått fast at «barnehager er dyrest i Ap-kommuner» og at «det er mye billigere å ha barn i barnehage i en Høyre-kommune enn i en Arbeiderparti-kommune, i hvert fall for lavtlønte».

Klage

Til tross for at Oslo har billigere skolefritidsordning enn Ap-styrte Akershus-kommuner, kan Sæbønes gjerne klage over at satsene i SFO har gått opp - uten at jeg blir oppgitt av den grunn. Høyre er nemlig mer opptatt av skole enn skolefritid. Fordi en god skole er noe av det viktigste vi kan gi våre barn, går Oslo-elever mer på skole enn barn i resten av landet. Og derfor har vi innført fritt skolevalg. Derfor har vi innført Oslo-prøven. Derfor offentliggjøres skolenes resultater. Derfor vil vi at også de som ikke er rike, skal ha mulighet til å velge noe annet enn offentlig skole for sine barn. Derfor går hver femte Oslo-krone i år til skolen.

Klient

Det borgerlige byrådet har skilt de sosiale boligvirkemidlene fra den generelle boligpolitikken, men dette har Sæbønes ikke mye til overs for. Hun hevder ordningen med normal husleie og bostøtte i kommunale boliger klientifiserer beboerne. Jeg vil minne om at den behovsprøvede bostøtten dekker husleie for de vanskeligstilte som har behov for det, i den perioden de har behov for det, og advarer mot å fremstille rettmessige krav fra sosialkontoret som «unødvendig klientifisering». Uansett kan det ikke regnes som spesielt sosialt belastende å motta bostøtte i postkassen. Videre «glemmer» Sæbønes i sin fremstilling at omleggingen til normalhusleie og bostøtte samt salg av uhensiktsmessige kommunale boliger, ofte konsentrert i indre by øst, og nyinnkjøp i andre bydeler har ført til at tildelingstiden har gått betydelig ned for alle typer kommunale boliger. Det vil si at de som virkelig trenger det - rusmisbrukeren, den vanskeligstilte barnefamilien, flyktningen - får bolig raskere. Dette kaller Sæbønes usosialt og mener nok må være nok for borgerlig styre. Sæbønes og Ap bruker store ord, men har i virkeligheten lite å fare med.