Selvbildet sprekker

I Sverige har det i mange år vært liten vilje blant de politiske partiene til å diskutere innvandring.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I LIKHET MED sitt norske søsterparti Venstre, kjemper det svenske Folkpartiet for å holde seg over sperregrensa og et fortsatt liv i Riksdagen. Partiet trenger saker som lokker velgere. Derfor har partileder Lars Leijonborg brutt med vedtatt politisk visdom i Sverige og gjort innvandringsdebatten til partiets hovedtema i valgkampen. Dermed har han også ledet sin vesle flokk ut i et politisk minefelt, med fare for at den er enda mindre når opptellingens time kommer på valgdagen 15. september.

Partiet la fram sitt program for en ny svensk integreringspolitikk for ei drøy uke siden, og reaksjonene kom raskt og var sterke.

Leijonborg kan ikke være misfornøyd med den plassen han og partiet har fått i mediene i valgkampens første fase. Men han har måttet bruke mesteparten av tida på å forklare at partiets forslag er blitt misforstått.

MEST KONTROVERSIELT er kravet om økte kunnskaper i svensk språk for de innvandrere som vil bli svenske statsborgere, og forslaget om at innvandrere som mister jobben og ikke klarer å skaffe seg en ny innen tre måneder, skal sendes ut av landet. Leijonborg har fått høre at han og det svenske folkpartiet ikke er et hår bedre enn det fremmefiendtlige danske folkepartiet og dets leder Pia Kjærsgaard. Fra statsminister Göran Persson og LO er budskapet at Leijonborg vil innføre et gjestearbeidersystem som dumper lønningene. Regjeringen og LO vil i motsetning til så å si samtlige borgerlige partier ikke ha noen arbeidskraftinnvandring i det hele tatt, verken nå eller de nærmeste ti åra. Først må de arbeidsledige vi allerede har her i landet skaffes jobb, er holdningen. Men i går gikk regjeringen inn for å gi statsstøtte til bedrifter som ansetter innvandrere.

CA. EN MILLION av Sveriges ca. 8 millioner innbyggere er født i andre land, og 1,7 millioner er av utenlandsk opprinnelse. En omfattende svensk arbeidsmarkedsundersøkelse viser at sysselsettingsgraden blant utenlandsfødte var 62 prosent første halvår 2001, mot 76 prosent for hele befolkningen. Av de flyktninger og pårørende som kom til Sverige fra 1995 til 1998 klarte bare 13 prosent å forsørge seg uten sosialbidrag.

Dette viser ifølge Folkpartiet at skillet mellom innvandrere og «svensker» vokser i Sverige. Partiet anklager sosialdemokratene som har styrt Sverige så å si uavbrutt etter krigen for ikke å ville erkjenne at segregasjonen er et av deres største politiske nederlag.

KANSKJE MÅ VI noen tiår tilbake for å finne hovedgrunnene til at innvandrerledighet har vært så vidt lite påaktet i Sverige. De hadde nemlig en ganske omfattende arbeidsinnvandring allerede på sekstitallet. En bølge av arbeidsføre sentraleuropeere, særlig jugoslaver og italienere ble hentet til svensk industri som skrek etter arbeidskraft. Innvandrerne var med og bygde landet og ble integrert uten store problemer. Dermed fikk også svenskene et positivt selvbilde av sitt forhold til innvandrere. Trolig har det bidratt til å skygge for innvandrerledigheten og problemene som meldte seg på slutten av syttitallet, og som for enkelte innvandrergrupper ble katastrofalt dårlig på nittitallet.

KANSKJE BIDRO denne erfaringen også til at Sverige ikke fikk fremmedfiendtlige høyrepopulismen vi har sett ikke minst i vårt land og i Danmark. Partiet Nydemokrati gjorde et forsøk på å fiske i rørt vann på begynnelsen av nittitallet og fikk inn de to politiske amatørene Bert Karlsson og Ian Wachtmeister i Riksdagen i 1991. Men deres klovnaktige oppførsel, indre uenighet og manglende evne til å holde politiske tullinger unna partiapparatet gjorde at ingen tok dem alvorlig. Partiet forsvant etter en periode og ingen har siden klart å fange opp den svenske fremmedskepsisen og formulere den til et spiselig politisk alternativ for velgere som ikke vil innrømme at de er rasister. Sverigedemokratene i Skåne er foreløpig bare et alternativ for dem som ikke synes rasist er et skjellsord.

- Svenskene hykler og tør ikke snakke åpent om at de har et større innvandrerproblem enn Danmark, hevder danske Pia Kjærsgaard. Det avviser svenskene foraktfullt. Men nå innrømmer flere svenske kommentatorer at en debatt om årsakene til og konsekvensene av innvandrerledigheten, er blitt fortiet. I så måte er Leijonborgs initiativ nyttig og viktig. Så spørs det om det gir ham uttelling valgdagen ...