Selverklært rasist henrettet for grotesk drap

Sto bak drapet på en 49 år gammel svart mann i 1998. Drapet fikk Kongressen til å vedta ny hatkrim-lovgivning.

HENRETTET: John William King ble i natt henrettet for drapet på James Byrd Jr. i 1998. Foto: PAUL BUCK / AFP / NTB scanpix
HENRETTET: John William King ble i natt henrettet for drapet på James Byrd Jr. i 1998. Foto: PAUL BUCK / AFP / NTB scanpixVis mer

Like over klokka 02 i natt henrettet staten Texas 44 år gamle John William King for hans medvirkning i det groteske drapet på den svarte 49-åringen James Byrd Jr. i 1998.

King er den andre personen som blir henrettet for å ha vært med på drapet på Byrd. I 2011 ble Lawrence Russel Brewer henrettet, mens en tredje mann, Shawn Allen Barry, ble idømt livstidsstraff.

44-åringen hadde ingen siste ting han ville si da han ble spurt i henrettelseskammeret, men før henrettelsen skrev han et brev der man kunne lese:

- Capital punishment (amerikansk for dødsstraff). Det er de uten kapital som får straffen.

Dumpet foran kirke

Drapet de er dømt for var grotesk hatkriminalitet, som gjorde at den lille byen Jasper, på grensa til Louisiana, fikk hele verdens øyne rettet mot seg, skriver CBS News.

NB! STERKE INNTRYKK: Overvåkningsbilder fra 2017 viser et brutalt angrep på fire svarte fanger, som alle er fastlåste til bordet. Nå krever et føderalt søksmål oppreisning for to av fangene. Video: Ohio Department of Rehabilitation and Correction. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

49 år gamle Byrd ble funnet drept og dumpet foran en kirke i den lille byen 7. juni 1998. Under rettssaken mot de tre dømte mennene la politiet fram grufulle detaljer.

DREPT: James Byrd Jr. ble 49 år gammel. Foto: AP Photo / Byrd Family Photo / NTB scanpix
DREPT: James Byrd Jr. ble 49 år gammel. Foto: AP Photo / Byrd Family Photo / NTB scanpix Vis mer

Fra Byrds døde kropp gikk det en flere kilometer lang «sti» med blod, slepemerker og andre kroppsdeler, inkludert Byrds hode, skriver Texas Tribune.

Ved «stiens» start fant politiet bevis som gjorde det klart at det hadde funnet sted en slåsskamp der. De fant også Byrds hatt og sigarettsneiper som de seinere knyttet til de tre drapsmennene.

Dratt etter bilen

Ifølge bekjente av Byrd skal ha ha vært på en fest kvelden 6. juni. Han forlot festen rundt klokka to på natta, og ble seinere sett bak på lasteplanet til en pickup, der det satt tre hvite menn foran, ifølge CNN.

De tre mennene skal så ha kjørt Byrd til et avsidesliggende sted der de banket ham, spraymalte ham i ansiktet, før festet en kjetting rundt anklene hans og dro Byrd bak bilen over en strekning på flere kilometer.

Drapet fikk både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet, og detaljene var såpass gruoppvekkende at det fikk NBA-stjerna Dennis Rodman til å betale for Byrds begravelse. Også popstjerner, som Will Smith, nevnte drapet i sanger.

Det fikk også Kongressen til å vedta ny hatkrim-lovgivning.

Når det gjelder King så hevdet han at hele tiden sin uskyld, og sa at det var Berry som sto bak drapet.

I et brev til lokalavisa The Dallas Morning News i forkant av rettssaken skrev King at han var uskyldig og hevdet at Berry kjente Byrd fra fengsel, og at han stoppet bilen for å plukke opp Byrd. Berry skal så, ifølge King, ha sluppet av ham selv og Brewer, før han dro av gårde med Byrd.

Men i et fengselsnotat han skrev til Brewer, hevdet King at han ikke trodde klærne politiet fant i leiligheten hans hadde blod på seg, men at sandalene hans kan ha hatt «en mørk brun substans».

«Seriøst, kompis, bror, uavhengig av utfallet av dette så har vi skrevet historie og skal død stolte dersom det må til. Mye arisk kjærlighet, respekt og ære, min stridsbror», skrev King.

HENRETTET: Lawrence Russel Brewer ble henrettet i 2011. Foto: AP Photo / Pat Sullivan / NTB scanpix
HENRETTET: Lawrence Russel Brewer ble henrettet i 2011. Foto: AP Photo / Pat Sullivan / NTB scanpix Vis mer

Hevdet sin uskyld

På tross av dette hevdet han altså i retten at han var uskyldig, og han har levert inn flere klager og anker for rettsvesenet for at forsvarerne hans nektet å argumentere for at han var uskyldig.

Derfor prøvde også Kings forsvarere å få stoppet henrettelsene i siste liten, ved å vise til en høyesterettsavgjørelse i 2018, som sier at en tiltalt har rett til å ta stilling til skyldspørsmålet selv, sånn at forsvarere ikke kan innrømme skyld dersom tiltalte ønsker å hevde sin uskyld.

King hevder altså at hans forsvarere handlet mot hans vilje, noe som i så tilfelle ville gi ham anledning til å få en ny rettssak.

Riksadvokat i Jasper County, slo raskt tilbake mot Kings påstander, og sa at King i retten erklærte seg ikke skyldig, og at hans forsvarere ikke innrømmet skyld på Kings vegne, men at de hadde svært lite å gå på, gitt de fysiske bevisene og Kings brev til avisa og Brewer.

«Forsvaret kunne ikke skape bevis der det ikke fantes noen, og forsvarets manglende evne til å produsere bevis som kunne frifinne ham, er ikke det samme som å innrømme skyld», skrev riksadvokat Sue Korioth.

Alle Kings forsøk på å få en ny rettssak har blitt avvist. Hans siste halmstrå var Høyesterett, som avviste Kings anke i 01-tida natt til torsdag.

Selverklært rasist

Når det gjelder King har han i løpet av åra avvist at drapet på noen måte var raserelatert, men antydet at det kunne dreie seg om en mislykket narkotikahandel.

Like fullt ble rase et tema under rettssaken. Kanskje ikke så rart, gitt Kings bakgrunn. Han hadde tidligere vært involvert i en høyreekstrem fengselsgjeng, og han har en rekke rasistiske tatoveringer.

Han har blant annet tatovert Ku Klux Klan-symboler, en swastika og et bilde av en svart mann hengt fra et tre på kroppen.

TATOVERINGER: Tatoveringene på Kings kropp overlater lite til fantasien. «Arisk stolthet» såt r det skrevet med store bokstaver. Foto: HO / AFP / NTB scanpix
TATOVERINGER: Tatoveringene på Kings kropp overlater lite til fantasien. «Arisk stolthet» såt r det skrevet med store bokstaver. Foto: HO / AFP / NTB scanpix Vis mer

I et intervju med nyhetsbyrået AP i 2001 tilsto King selv at han er en rasist, men ikke en som oppfordret til drap, og heller ikke en drapsmann.

Brewer, som ble henrettet i 2011, skal ifølge Billy Rowles, politimannen som ledet drapsetterforskningen, ha utpekt til King til hovedmannen bak drapet.

Rowles besøkte Brewer et par uker for han ble henrettet, og da skal han ha sagt at «alt sammen var Bill Kings idé».

Henrettelsen av King er den fjerde i USA, og den tredje i Texas, hittil i år. I fjor ble 25 personer henrettet i USA. Texas, som er den delstaten der flest henrettes, sto for over halvparten av dem, skriver NTB.