Sement, terror og store penger

Finansimperiet Aker RGI er ikke bare bygd opp på fisk og olje. Minst like innbringende er sementvirksomheten gjennom Scancem, som i årevis har drevet en lønnsom dans med myndighetene i en rekke afrikanske diktaturstater. Ingen tjener mer på dansen enn Aker RGIs største aksjonær Kjell Inge Røkke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Scancem har i dag virksomhet i åtte afrikanske land; Nigeria, Liberia, Sierra Leone, Angola, Benin, Ghana, Tanzania og Togo. De første etableringene sto Norcem for, seinere gikk Norcem sammen med Aker og dannet Scancem International.

I mange av landene drives fabrikkene i partnerskap med regimet, og Aker har dermed samarbeidet tett med noen av kontinentets verste diktatorer.

Blodige kriger

I flere av landene har det rast, og raser det fortsatt, blodige borgerkriger, men heller ikke dette har fått Scancem til å avvikle.

Etiske vurderinger har aldri fått Scancem til å trekke seg ut. Talsmenn for ledelsen ved flere av fabrikkene i regionen sier til Dagbladet at de heller ikke ser det som sin oppgave å ta opp menneskerettsspørsmål med sine partnere.

- Vi driver butikk. Når du forholder deg til diktatorer, holder du enten kjeft eller pakker og drar, sier økonomisjef Pramod Gemawat ved Cemenco i Liberia til Dagbladet.

Massive overgrep

  • Liberia er ett av landene der Norcem og Aker har vært lengst, og der menneskerettssituasjonen har vært verst. Halvparten av befolkningen på 2,6 millioner er drevet på flukt av anarki og kaos, og nærmere 200000 er drept siden dagens president invaderte landet med sine opprørere i 1990. Fabrikkledelsen samarbeider i dag tett med president Charles Taylor som har tre statsråder i Cemencos styre, og hadde også et langvarig og fruktbart partnerskap med forgjengeren, diktatoren Samuel Doe.
  • I Republikken Kongo solgte Scancem seg tidligere i år ut, etter ti års partnerskap med regimet i sementfabrikken Socico. Ifølge Amnesty International sto sikkerhetsstyrkene i denne perioden bak massive brudd på menneskerettene, og tortur og drap på opposisjonelle hørte til dagsorden. For få uker siden eksploderte landet i et nytt blodbad, da tidligere diktator Denis Sassou Nguesso grep makten.
  • I diktaturstaten Nigeria driver Scancem importterminalen Eastern Bulkcem. Bruddene på menneskerettene i landet har vært omfattende siden militærkuppet i 1993, og en rekke utenlandske bedrifter trakk seg ut da forfatteren Ken Saro Wiva og flere andre opposisjonelle ble henrettet i 1995. Statoil har måttet tåle kraftig kritikk fra politisk hold i Norge for sin virksomhet i Nigeria.
  • I Angola gikk Scancem inn i 1994, samme år som marxistregimet i Luanda og UNITA-opprørerne undertegnet en våpenhvile. Bruddene på menneskerettene er fortsatt omfattende, og både UNITA og regimet slår hardt ned på politiske motstandere. Amnesty rapporterer om tortur og politiske drap, og observatører frykter at krigen skal blusse opp igjen.
  • I Sierra Leone , der det har rast krig siden 1991, kjøpte Scancem en fabrikk av militærregimet i 1994. Siden er tusener blitt drept, og hundretusener er drevet på flukt fra landet, som nylig eksploderte i et nytt voldsinferno. Utviklingen for Leocem har vært «positiv» heter det i Scancems siste årsrapport, men fabrikken er i dag midlertidig stengt som følge av sikkerhetssituasjonen.
  • Ghana regnes i dag som ett av de mest stabile og økonomisk løfterike landene i Afrika, men har utallige militærkupp bak seg. Norcem gikk inn i 1967, og fabrikkledelsen har siden hatt et godt partnerskap med vekslende regimer som i dag kontrollerer 40 prosent av aksjene i Ghacems to fabrikker.

Politiske fanger

  • I Benin gikk Scancem inn i 1991, og forholdene i landet har siden vært urolige. Kuppforsøk, samvittighetsfanger, tortur i fengslene og opposisjonelle i eksil er stikkord i menneskerettsrapportene fra Benin, og myndighetene har avslått Amnestys oppfordringer om å løslate politiske fanger.
  • Tanzania har lenge stått høyt på listene over menneskerettsverstinger i Afrika, og Amnesty kritiserte i fjor regimet for en rekke utenomrettslige henrettelser, omfattende tortur og mishandling av politiske fanger, og den brutale tvangshjemsendelsen av over 500000 flyktninger fra Rwanda. Scancem har siden 1992 drevet sementproduksjon i partnerskap med regimet og andre.
  • I Togo økte nylig Scancem sin eierandel i Cimtogo fra 75 prosent til 100 prosent. Militærregimet en gikk i parnerskap med i 1984, forfulgte og fengslet opposisjonelle, og sto bak tortur og drap. Selv etter at Togo fikk sivilt styre i 1994, har landet vært en gjenganger i Amnestys rapporter.