Sementert makt

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Statsminister Kjell Magne Bondevik er tilbake på makttoppen. Etter noen års formsvikt er politikkens selverklærte midtbanespiller igjen helt sjef i maktens sentrum, ifølge Dagbladets ekspertpanel som har rangert landets 25 mektigste. Med høstens historiske budsjettforlik parkerte han mannen som i fjor toppet lista, Carl I. Hagen. Da mistenkte ekspertene at Bondevik var på vei ut av makteliten, og Bondevik selv virket mett av makt der han drømte høyt om et liv etter politikken. Men de som tok ham på ordet, undervurderer Bondeviks personlige ambisjoner.

Libero er nok en mer passende betegnelse på «the comeback kid» som tilsynelatende upåvirket av eget partis synkende oppslutning, suverent leder sin andre flerpartiregjering. Bondevik har hevet seg over interne partistridigheter og er i ferd med å bli en nasjonal institusjon i seg selv, på høyde med Gro Harlem Brundtland i hennes storhetstid. Det er bemerkelsesverdig av en representant for et mindre livssynsparti.

Årets rangering plasserer igjen maktas tyngdepunkt i den politiske og offentlige sfæren, der det naturlig hører hjemme i et land med en enorm offentlig økonomi. Det er verdt å merke seg at tre av landets mektigste, Bondevik, LO-sjef Gerd-Liv Valla og sentralbanksjef Svein Gjedrem, har vært enerådende så å si siden århundreskiftet. I næringslivet er det de delstatlige veteranene, Svein Aaser i DnB og Jannik Lindbæk i Statoil, som topper lista, mens outsideren Kjell Inge Røkke er detronisert og fallert. Makta i landet kjennetegnes i øyeblikket av langsiktighet og ansvarlighet. Den er sementert.

Like påfallende er makttoppen fortsatt dominert av eldre dresskledde menn som er til forveksling lik sine forgjengere av bakgrunn og utdannelse. Bortsett fra LO-sjefen og enkelte statsråder, er kvinner fullstendig fraværende der makta rår. Lista kunne like gjerne hete «landets mektigste menn».

De årlige kåringene av landets mektigste er en viktig synliggjøring av hvem som styrer landet. Årets liste minner oss igjen om at maktas ansikt er grått, konservativt og maskulint. Slik det alltid har vært.