DYSTRE TIDER: Store deler av USAs svære bilindustri, som sysselsetter 3 millioner mennesker, er på kanten av stupet; så vel General Motors som Chrysler vil snart måtte gå til skifteretten hvis de ikke får førstehjelp fra regjeringen. Her fra Chrysler-fabrikken i «bilbyen» Detroit. Foto: CARLOS BARRIA/REUTERS/SCANPIX
DYSTRE TIDER: Store deler av USAs svære bilindustri, som sysselsetter 3 millioner mennesker, er på kanten av stupet; så vel General Motors som Chrysler vil snart måtte gå til skifteretten hvis de ikke får førstehjelp fra regjeringen. Her fra Chrysler-fabrikken i «bilbyen» Detroit. Foto: CARLOS BARRIA/REUTERS/SCANPIXVis mer

Senatet stopper krisepakken til bilindustrien

Kan bety undergangen for General Motors og Chrysler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Etter flere dagers nervepirrende dragkamp satte i natt norsk tid opprørske republikanere i Senatet en stopper for den mye omtalte krisepakken som skulle redde landets skakkjørte bilindustri, skriver Voice of America.

Dette kan bety slutten for flere av de store bilprodusentene, framfor alt gigantiske General Motors (GM), som allerede er på konkursens rand.

100 milliarder
Krisepakken på svimlende 100 milliarder kroner (14 milliarder dollar) ble onsdag vedtatt i Representantenes hus - men kom altså ikke forbi Senatet.

Avstemningen viste 52 mot 35, og nådde ikke de nødvendige 60 stemmene som trengtes for at pakken skulle gå igjennom.

Allerede før avstemingen strandet samtalene, og demokratenes flertallsleder Harry Reid måtte i natt skuffet kunngjøre at USAs lovgivende representanter ikke maktet å bringe en endelig avtale «over målstreken», som han uttrykte det.

- Dette er et stort tap for landet, sa Reid nedtrykt.

President Bushs administrasjon, som har støttet krisepakken, uttrykker også skuffelse.

- Denne planen var den beste sjansen til å unngå en kaotisk konkurssituasjon, sier den avtroppende administrasjonen i en uttalelse.

Også påtroppende president Barack Obama har innstendig oppfordret partene til å bli enige, og har advart mot ringvirkningene en kollaps i bilindustrien vil ha for resten av økonomien.

3 millioner arbeidere
Den amerikanske bilindustrien sysselsetter 3 millioner arbeidstakere, og mange har til det siste håpet at Kongressen ville trå til med en rådyr redningsaksjon à la krisepakken som ble gitt til finansverdenen tidligere i høst; men mens pakken den gangen til slutt gikk igjennom etter omkamp, var de opprørske republikanerne mange nok denne gangen til å stoppe krisetiltaket.

Nå håper demokratene at noe av den vedtatte krisepakken til finansverdenen på 700 milliarder dollar - nærmere 5 billioner (5000 milliarder) kroner - kan omdirigeres til å fungere som førstehjelp til bilindustrien.

Bush-administrasjonen, ved finansminister Henry Paulson, har fra starten av avvist at dette kan være en løsning, men nå antydes det at det er nettopp hva regjeringen vil måtte gjøre i situasjonen som har oppstått, skriver CNN.com.

Skjer det, vil det være det verst tenkelige utfallet for opprørerrepublikanerne - fordi regjeringen da vil dele ut store midler uten at det settes krav overhodet.

«Car czar»
Krisepakken som nå er nedstemt, skulle gi 100 milliarder kroner i lån og kreditt til «de tre store» - GM, Ford og Chrysler, og opprette en egen føderal stilling - «car czar» («bil-tsar») - for å ha overoppsynet med industrien.

Gruppen av republikanere som har motsatt seg forslaget, ønsket at det skulle settes strengere krav til de tre store for at de skulle stemme for; blant annet krevde de at utgiftene til arbeidsstokken - i hovedsak lønna - måtte ned, for at den amerikanske industrien skulle kunne konkurrere mot mer billigdrevne utenlandske bilfabrikker.

Ikke uventet har den mektige fagforeningen United Auto Workers satt foten bestemt ned for en slik løsning, men uten krisepakke kan isteden hundretusener av arbeidere miste jobben.

I tillegg til GM, som sysselsetter 270 000 mennesker, blant annet i Sverige via Saab, er også Chrysler i store problemer, og vil ventelig ikke være i stand til å betale regningene sine etter nyttår.

Ford er noe bedre stilt enn konkurrentene, men er også utsatt for problemer, blant annet med underleverandører.

DÅRLIG DAG: Demokratrepresentant Chris Dodd må nedtrykt meddele tapet i avstemingen per mobilsamtale. Foto: HARAZ N. GHANBARI/AP/SCANPIX
DÅRLIG DAG: Demokratrepresentant Chris Dodd må nedtrykt meddele tapet i avstemingen per mobilsamtale. Foto: HARAZ N. GHANBARI/AP/SCANPIX Vis mer